Når en flue beveger på vingene, sender den ut små lysglimt. Jo raskere vingeslag, jo hyppigere kommer lysglimtene.

Disse nyansene oppfatter det ekstremt følsomme øyet til hannflua. Hos gullfluearten Lucilia sericata er vingeslagene den reneste Tinder-profilen.

– Ved å variere frekvensen på vingeslagene, og dermed også frekvensen på lyset, kommuniserer fluene til sine artsfrender både kjønn, alder og kanskje også paringsstatus, sier professor Gerhard Gries ved Simon Fraser-universitetet i Canada.

Det har han og kollegaene funnet ut ved å studere videoopptak som det øverst i artikkelen.

– Hannfluer blir tiltrukket av en bestemt lysfrekvens og ikke av utseendet til hunnen, sier Gries i en pressemelding fra Biomed Central.

• Les også: Slik kommer bananflua seg unna

Lampefeber

Det kan han påstå fordi hannene ble tiltrukket av LED-lamper som pulserte på den mest pirrende frekvensen.

Og fordi det var lite paringsaktivitet i fluekolonien når været var overskyet. Da reflekterer nemlig ikke vingene lys på samme måte som når sola er fremme.

(Video: Eichorn et al. Doi: 10.1186/s12915-016-0342-6)

– Det overrasket oss veldig da vi så at hunnfluene var mest attraktive for hannene når sola skinte, sier Michael Hrabar i en pressemelding fra Simon Fraser-universitetet.

Det er nok ikke mulig for menneskehunner å bruke samme taktikk en soldag på stranda. Vingene må nemlig slå med en hastighet på 178 slag i sekundet for å pirre hannene best mulig. Denne frekvensen kjennetegner unge frittflyende hunner.

Unge hanner ligger rundt 212, gamle hunner rundt 235 og gamle hanner rundt 266 vingeslag og lysglimt i sekundet.

Les også: Se innsiden av en flyvende spyflue

Larveterapi

Og når vi først er inne på arten Lucilia sericata, som altså tilhører gullflueslekten, som igjen ligger under spyfluefamilien:

Ifølge Store norske leksikon er larvene til Lucilia sericata de mest brukte innenfor det som kalles larveterapi. Dette er en metode for å hele sår.

Larvebehandling fjerner dødt vev i alvorlige sår raskere enn normale sårbandasjer, ifølge Norsk Helseinformatikk. De understreker at denne utradisjonelle metoden til gjengjeld er mer smertefull.

Metoden skal først ha blitt brukt under Napoleonskrigen. I 2009 undersøkte norske forskere effekten.

• Les også: Putt noen larver i såret

«Larveterapi synes å være et godt og miljøvennlig alternativ i behandlingen av kompliserte nekrotiske sår som ikke responderer på konvensjonell behandling», skriver Birgit Margrethe Falch, Louis de Weerd og Arnfinn Sundsfjord i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Referanser:

Eichorn  mfl: How flies are flirting on the fly. BMC Biology, februar 2017, doi: 10.1186/s12915-016-0342-6.

Falch, de Weerd og Sundsfjord: Larveterapi i sårbehandling. Tidsskriftet for Den norske legeforening, september 2009, doi: 10.4045/tidsskr.08.0656.