Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kvinner som har vaginisme, kan ikke ha samleie, selv om de ønsker det. (Foto: Colourbox)
Vaginisme er en ubehagelig lidelse som rammer sexlivet til noen kvinner. Selv om de ønsker å ha samleie, spenner de skjeden så mye at det blir umulig.
Forskerne vet ikke hvorfor lidelsen oppstår.
En ny bok legger nå fram den kunnskapen vi har om lidelsen. Gynekolog Else Skytte Christensen har på bakgrunn av sine erfaringer med å behandle lidelsen skrevet «Vaginisme – når kroppen siger nej».
– Det har vært stor forskjell på de jentene jeg har truffet. Lidelsen skyldes ikke motvilje mot den seksuelle kjærligheten som sådan. Det er snarere snakk om en penetrasjonsangst. Vi vet faktisk ikke særlig mye om vaginisme.
– Men det er snakk om en uønsket og ubevisst sammentrekning av muskulaturen i skjeden, forteller Christensen, som har erfaring fra en rekke gynekologiske sykehusavdelinger og 20 år i egen praksis.
Årsaken er en gåte
Men en undersøkelse fra 2011 viser at 0,4 prosent av alle kvinner er rammet av vaginisme.
Overlege Astrid Højgaard fra Sexologisk Klinik, Aalborg Sygehus, forteller at lidelsen ofte rammer kvinner i 20-årene.
Samtidig ser det ut som at den i noen tilfeller oppstår hvis man har tendens til smerter ved skjedeåpningen – også kjent som vulvodyni.
– Gjør det vondt å gjennomføre samleie, kommer det en refleksaktig sammentrekning av bekkenbunnen. Og jo oftere det skjer, desto mer uttalt blir refleksen. Til slutt trekker skjeden seg sammen så snart noe nærmer seg, sier Højgaard.
Hun forteller at det er tre grupper av kvinner som har vaginisme:
Kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep.
Kvinner som har opplevd smerter i underlivet, for eksempel på grunn av samleie ved underlivsbetennelse eller på grunn av en hardhendt gynekologisk undersøkelse.
Den siste gruppen av kvinner er den største – men også mest gåtefulle. For her er det vanskelig å finne en felles årsak.
Vitenskapen har problemer med å finne en bestemt årsak til at kvinner får vaginisme. Ifølge Else Skytte Christensen kan en pasient ha pådratt seg lidelsen på grunn av en katolsk oppdragelse hvor hun lærte at man ikke fikk røre kjønnsorganene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Noe psykisk må spille inn
Forskere har ikke klart å finne noen helt sikre årsaker til vaginisme. Men lidelsen blir behandlet av gynekologer og på sexologiske klinikker. Erfaringene tyder på at lidelsen kan skyldes en særlig psykisk sårbarhet.
– Det er vanskelig å skille det fysiske fra det psykiske. For det psykiske spiller helt klart inn på kroppens reaksjoner. Noen kvinner har hatt opplevelser i tiden før de var tre år. Det er en periode man ikke husker så mye fra. I den perioden kan man ha opplevd noe traumatisk, sier Else Skytte Christensen.
– Det trenger ikke være seksuelle overgrep, men kan bli husket som en voldsom smerte. En smerte kroppen fremdeles husker, selv om du ikke kan huske hva som forårsaket den. Handler det om noe psykisk eller noe fysisk? Jeg vil svare «både og».
Mange historier
Annonse
Vaginisme-rammede kvinner har svært forskjellige historier bak seg. Christensen behandlet en ung kvinne som ikke hadde noe avslappet forhold til kjønnsorganene sine.
Det er historien om «Lucia» – hun er naturligvis anonymisert her. Lucia vokste opp i et svært strengt katolsk miljø.
Hun gikk på katolsk barnehage og katolsk skole. Hjemme lærte hun at man ikke får røre kjønnsdelene sine – og helst ikke tenke på dem. Når hun skulle passe mindre barn, fikk hun høre at hun ikke fikk ta av dem bleiene. For da kunne man risikere at de tok på seg selv.
– Hun fikk ikke noen forklaring på hvorfor det var så forferdelig, forteller Christensen.
Da Lucia var begynt på skolen, skjedde det noe som kan ha vært skjellsettende.
– Barna sitter i sirkel, og hun klør seg selv i skrittet. Det ser læreren og roper høyt opp om det. Jenta blir ulykkelig. Hun synes det er det verste hun har vært utsatt for. Hun er svært følsom for slike beskjeder. Hun vet at det er noe med kjønnsorganene, kanskje noe farlig, sier Christensen.
Da hun møtte Lucia, var vaginismen så omfattende at den ikke kunne kureres. I slike tilfeller henviser gynekologen kvinnen til en sexologisk klinikk.
Tar det rolig
Astrid Højgaard har mange års erfaring med å behandle kvinner for vaginisme. Hun forteller at en vellykket behandling må foregå stille og rolig.
– Vi arbeider både fysisk og psykisk. Vi driver fysioterapitrening for bekkenbunnen, slik at kvinnene lærer hvordan de spenner og slapper av, forteller hun.
– Dessuten låner de mindre staver i forskjellig tykkelser, som de kan øve seg i å putte inn i skjeden hjemme hos seg selv, noen få minutter hver dag. De begynner med en svært tynn stav og trener seg opp ved å gå over til en stav som er to millimeter tykkere.
– Det er viktig at de selv føler de har kontrollen og bestemmer tempoet, sier Højgaard.
Annonse
Gå til legen
Hvis du tror du har vaginisme, bør du være oppmerksom på at det er forskjell på en «klinisk sexolog» og en «sexolog». For «Sexolog» er ikke en beskyttet tittel.
– Det finnes sexologer som ikke har den nødvendige anatomiske forståelsen som en lege har. Det finnes nok folk som behandler vaginisme uten å ha nok kompetanse. Det er dessverre mye penger i dette, og det er et stort gråsoneområde. Så gå alltid til legen med problemet ditt og bli henvist til en spesialist derfra, råder Højgaard.
De profesjonelle har temmelig gode erfaringer med å behandle den mystiske vaginismen – selv om vitenskapen ikke har fullstendig klare svar på hva den skyldes.
