Prisen for å finne den beste

Hvor lenge vil du lete for å finne den billigste butikken å kjøpe julegaver i? Sjansen er der for at du velger den første og beste, ifølge årets nobelprisvinner i økonomi, Peter A. Diamond.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Årets nobelprisvinner i økonomi, amerikanske Peter A. Diamond, lærer seg pensjonsystemer som andre lærer seg språk. Han deler prisen med to kollegaer for arbeid med den såkalte søketeorien i økonomifaget. (Foto: Asle Rønning)

Den amerikanske økonomen er en av tre nobelprisvinnere i økonomi i år. Diamond er særlig kjent for den såkalte søketeorien innenfor økonomifaget.

Søketeorien kan illustreres ved å vise til en kunde som går inn i nærmeste butikk for å kjøpe en vare.

Kunden kan velge å sjekke pris og gå videre til neste butikk, men det har en omkostning å bruke mye tid og ressurser på lete etter det billigste.

- Derfor har den første butikken du går til en liten fordel, sa Diamond på et seminar på Handelshøyskolen BI i Oslo i går.

Denne fordelen er i utgangspunktet ikke stor, men dersom den fører til at butikken justerer opp prisen én krone, kan andre følge etter og ringvirkningene bli store.

Slike effekter kan finnes innenfor alle deler av økonomien.

Jobbleting

Diamond har særlig levert teoretiske studier av hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Hvorfor tar det ofte lang tid før en arbeidsledig matches med en arbeidsgiver med en passende jobb?

- Høy ledighet er et problem i de fleste land nå, fastslo Diamond.

Arbeidsmarkedet oppfører seg ikke alltid som andre markeder.

I motsetning til butikken som selger for høy pris før jul og kvitter seg med resten av lageret til en lav pris når etterspørselen er lav i januar, kan arbeidsmarkedet framvise situasjoner med lave lønninger kombinert med høy ledighet.

Mismatch

Ledigheten i USA klorer seg fortsatt fast oppunder ti prosent, på tross av at bunnpunktet for den økonomiske krisa for lengst er passert.

Det har vært pekt på at antallet sysselsatte ikke har økt i takt med økningen i antall ledige stillinger som lyses ut.

Det kan tyde på at de ledige mangler kvalifikasjoner som passer til de ledige jobbene som blir lyst ut.

Enkelte økonomer har brukt dette som et argument for at det har lite for seg å bruke virkemidler for å øke aktiviteten i økonomien, siden man uansett for eksempel ikke kan omskolere anleggsarbeidere til å bli hjelpepleiere.

Ulike sektorer

Søketeorien anvendt på arbeidsmarkedet kan imidlertid fortelle at det er stor forskjell på ulike sektorer når det gjelder hvor lang tid det tar å få seg en jobb eller finne den personen man ønsker å ansette.

For eksempel er det slik at jobber i bygg og anlegg ofte blir besatt på dagen, mens jobber innen helse og utdanning kan ta ett år fra utlysning til noen er på plass, påpekte Diamond.

Når finanskrisa har slått ut bygg og anlegg i stor grad, mens andre bransjer går bedre, kan det gi tall på statistikken som forteller at folk står lenger i kø. Det betyr imidlertid ikke at det er noe feil med arbeidsmarkedet som må rettes på.

BI-professor Hilde C. Bjørnlund var en av de som hørte på Diamonds foredrag.

- Det er nyttig at han relaterer modellen til empiri. Søketeorien kan gi en helt annen innsikt i hvordan arbeidsmarkedet faktisk virker. Uten den innsikten kan vi gi feil politikk-anbefalinger, sa hun til forskning.no.

Blokkert

Diamond understreket også at arbeidsmarkedet ikke kan sees isolert. Det er først of fremst styrt av andre forhold, som de generelle konjunkturene i samfunnet.

- Fokus må rettes mot andre områder. Å bare se på for eksempel lønnsnivå er ikke riktig, sa Diamond til forskning.no.

Diamond ble tidligere i år nominert av president Barack Obama til å sitte i styret for USA mektige sentralbank, The Fed. Der vil han eventuelt arbeide med sin tidligere elev, sentralbanksjef Ben Bernanke. Republikanske representanter i Kongressen har midlertidig blokkert utnevnelsen.

På spørsmål om søketeorien rammes av den generelle kritikken av økonomifaget etter finanskrisa, mente Diamond at dominerende deler av økonomifaget med rette må tåle kritikk.

Han var ikke optimistisk med hensyn til rask opphenting. Diamond viste til annen forskning som sier at økonomien ofte trenger fire-fem år på å hente seg inn etter en bankkrise.

Pensjon som språk

Diamond fortalte han at først fikk vite om nobelprisen en stund etter at tildelingen var offentliggjort. Prisen, som egentlig er Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap, forkynnes gjerne med en opprigning fra Stockholm.

Han hadde imidlertid vært i New Zealand, og var underveis hjem til Boston da kona fikk telefonen fra Sverige.

I New Zealand hadde han gitt råd om utformingen av pensjonssystemet der. Pensjonssystemer i ulike land er nemlig også noe han har arbeidet med.

Nobelprisvinnerens innfallsvinkel til pensjonssystemer kan kanskje gi et håp til de som sliter med å skjønne den norske pensjonsdebatten.

- Pensjonssystemer er som språk. Har du lært seks av dem, er det enkelt å lære seg det sjuende, sa han.

Diamond har særlig vært tilknyttet Massachusetts Institute of Technology (MIT) og har nå tittelen Institute Professor ved det prestisjetunge universitetet.

Han fikk prisen sammen med Dale T. Mortensen ved Northwestern University i USA og Christopher A. Pissarides ved London School of Economics.

Powered by Labrador CMS