Barnløse par lever kortere

Det kan være slitsomt å ha barn, men de som ikke får barn lever kortere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Negative nyheter kan være en stor påkjenning for de som prøver å få barn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Par som er ufrivillig barnløse har økt risiko for å dø tidlig, ifølge en dansk kartlegging. De har også dårligere psykisk helse, viser resultatene.

De danske forskerne brukte tall fra prøverørsbehandling i Danmark for å studere om barnløses helse skiller seg ut fra resten av befolkningen.

Vet ikke årsaken

- Dette viser ikke direkte at barnløshet forårsaker økt risiko for tidlig død, men vi konkluderer med at det finnes en sammenheng, skriver forfatterne.

Hva årsaken er, sier studien ingenting om. Liv Bente Romundstad, forsker i samfunnsmedisin ved NTNU, sier man rett og slett er usikre.

- Det kan være en underliggende årsak til infertiliteten, som også påvirker risikoen for tidlig død, sier hun, og viser til overvekt som et eksempel.

Får psykiske problemer

Den nye kartleggingen viser at barnløse har økt risiko for psykiske problemer. Den sammenhengen har også andre forskere funnet. En tidligere studie – også den fra Danmark – konkluderte med at kvinner som sliter med infertilitet har økt risiko for psykiske problemer.

Tom Tanbo forteller det er vanlig med psykiske problemer for personer som er ufrivillig barnløs. Han er leder for Rikshospitalet sin seksjon for barnløshet.

- Bare det å gå forbi en barnevogn kan utløse dyp sorg og smerte, sier Tanbo til nettstedet Helsenytt.

Usikker overføringsverdi

Parene som oppsøker prøverørsbehandling er som regel barnløse, og at de prøver å få hjelp betyr de er barnløse ufrivillig.

Derfor passet prøverør-statistikken godt til formålet. Det er viktig å skille mellom frivillige og ufrivillige barnløse, sier forskerne. Likevel kan de ikke være sikre på om resultatene i studien kan overføres til å gjelde andre ufrivillige barnløse.

Blant dem som prøvde prøverørsbehandling uten suksess, hadde kvinnene fire ganger så høy risiko for å dø tidlig, sammenlignet med de som fikk barn etter behandlingen. Disse kvinnenes partnere hadde også dobbelt så høy risiko for å dø tidlig.

At også mennene hadde økt risiko kan tyde på at barnløshet, og ikke bare den medisinske påkjenningen med prøverørsbefruktning, spiller en rolle.

Forskningen tyder på at det kan lønne seg å adoptere hvis behandlingen ikke fungerer. Kvinner som adopterte et barn halverte risikoen både for psykiske problemer og for tidlig død.

Suksessrate på 50 prosent

I Norge er assistert befruktning, et samlebegrep som også inkluderer prøverørsbefruktning, kun tilgjengelig for kvinner som er gift eller i et samboerforhold.

Ifølge Folkehelseinstituttet er suksessraten for behandlingen 40-50 prosent for kvinner under 35 år, og sannsynligheten for suksess minker raskt etter hvert som man blir eldre.

De danske forskerne er alle basert i Århus, og studien er blitt publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.

Referanse:

Esben Agerbo, Preben Bo Mortensen, Trine Munk-Olsen (2012). Childlessness, parental mortality and psychiatric illness: a natural experiment based on in vitro fertility treatment and adoption. Journal of Epidemiology and Community Health. Sammendrag tilgjengelig på nett.

Powered by Labrador CMS