Samer diskrimineres - og diskriminerer

Samer rapporterer om diskriminering utenfor de samiske språkområdene, men mindre der samer er i flertall. Der forskjellsbehandles etniske nordmenn og samer uten samisk språk mer enn ellers.
22.2 2012 05:00


(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

forskning.no har tidligere skrevet om SAMINOR-undersøkelsen, en helse- og levekårsundersøkelse blant samer og ikke-samiske folk i samiske områder.

Den har blant annet vist at samer opplever ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn, og at det fører til stress og psykiske plager.

Men geografien har mye å si for etnisk diskriminering i Norge:

For mens samer opplever langt mer forskjellsbehandling dersom de bor utenfor de samiske kjerneområdene, står det motsatt til på innsiden.

Samer som ikke snakker samisk og etniske nordmenn som bor innenfor de samiske områdene, opplever langt mer diskriminering enn de som bor utenfor.

Same selv uten å snakke samisk

– Det samiske samfunnet består av flere forskjellige grupper og undergrupper. Du har de som snakker samisk og de som har mistet språket, og samene kan også deles inn i sørsamer, lulesamer, nordsamer og så videre. Det er rett og slett et stort mangfold, sier Ketil Lenert Hansen til forskning.no.

Han er forsker ved Universitetet i Tromsø og en av de som har arbeidet med SAMINOR-undersøkelsen.

– En utfordring i befolkningsstudier er at folk opplever sin etniske tilknytning forskjellige ut ifra hvor de er vokst opp og bor. Noen steder her i nord, som for eksempel i indre Finnmark, er samer i majoritet. I kyststrøkene og i sørsamiske områder er samene derimot i mindretall, forteller han.

Mens samisktalende samer utenfor de samiske forvaltningsområdene rapporterer om mye diskriminering og mobbing, er andelen som har opplevd diskriminering lavere innenfor de samiske områdene.

Derimot er det motsatt for andre etniske grupper i disse områdene:

– Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk rapporterer samer som ikke snakker samisk språk, og også kvener og etniske nordmenn, om signifikant høyere grad av diskriminering enn utenfor de samiske forvaltningsområdene, sier Hansen.

Mens bare tre prosent av den etnisk norske mannlige befolkningen, og 12,1 prosent av mannlige ikke-samisktalende samer opplever diskriminering utenfor samiske områder, er de tilsvarende tallene innenfor samiske områder henholdsvis 8,8 og 20,9 prosent.

Tallene er jevnt over noe lavere for kvinner, men de følger det samme mønsteret: Du opplever mer diskriminering der din etniske gruppe er i mindretall.

Ikke nødvendigvis på nærbutikken

Det er likevel samisktalende samer som opplever mest diskriminering totalt sett, også i områder der samer utgjør majoriteten. Tallene er 47,3 prosent for mannlige samer utenfor forvaltningsområdene, og 35,7 prosent innenfor.

Ifølge Hansen kan det muligens forklares med hvor diskrimineringen foregår:

– Folk forteller om særlig mye diskriminering i arbeidslivet, på skolen, i jobbsøking – og også på internett, sier han.

Hansen og kollegene arbeider for tiden med å få inn svar til oppfølgingsstudien SAMINOR II, der resultatene fra den første studien skal undersøkes videre.

– I et møte med likestillings- og diskrimineringsombudet kom det frem at mange opplever diskriminering i møte med helsevesenet. Selv om du bor i de samiske majoritetsområdene, så må du reise til kystkommunene for å dra på sykehus, og kystkommunene i Nord-Norge er blant de som er mest fornorsket, påpeker Hansen.

– Man føler altså press fra storsamfunnet, uten at det nødvendigvis handler om hvilke opplevelser du har når du er på handletur i nærbutikken.

Kilde:

Ketil Lenert Hansen: Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø, 2011

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.