Mange drømmer om det, men fortsatt er det de færreste av oss som faktisk bruker det – moderne tjenerskap i hjemmet til å gjøre innkjøp, klippe gresset og passe kjæledyr.

– Det er langt fra så utbredt som man kan få inntrykk av gjennom mediedekningen, sier forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til forskning.no.

Nrk har omtalt hundeeiere som har vofsen i hundebarnehage for å få hverdagen til å gå opp. Men bare seks prosent har betalt for lufting eller pass av kjæledyr det siste året, ifølge SIFO-undersøkelsen.

Jo mer du tjener, desto større er sannsynligheten for at du betaler andre for slike tjenester i hjemmet, viser spørreundersøkelsen fra SIFO som ble presentert i går.

Matkasse på døren øker

Bedrifter som leverer esker med matvarer og middagsoppskrifter har gått som en kule den siste tiden. God levert, Adams matkasse og Kolonihagen har tredoblet omsetningen de siste tre årene. Totalt abonnerer 23 000 familier på dette.

– Likevel er det bare totalt seks prosent av de spurte som faktisk bruker slike tjenester, sier Bugge.

• Les også: Ferdigmat gir dårlig samvittighet

Én av fem husstander med meget høy inntekt får matesker levert på døren.

Langt flere enn dem som til nå har bestilt slike abonnement, leker med tanken på å si ja til det. Hele tjue prosent svarer at dette var en tjeneste de kunne tenke seg å bruke penger på.

I tillegg er det nesten like mange som er usikre på om dette er aktuelt for dem.

Liker å prøve ut nye matretter

Halvparten av dem som får ferdige middagsmenyer på døren, liker å lage mat og å prøve ut nye matretter. Nesten like mange oppgir at de tror det kan bidra til sunnere og mer hjemmelaget mat.

Én av tre oppgir at de tror det vil bli enklere å porsjonere riktig mengde mat.

Hele seks av ti svarer likevel et bastant nei til å bruke penger på å få middagsmenyen levert av andre.

Lei av planlegging og butikk

De fleste oppgir mindre planlegging og færre turer i butikken som grunner til at de vurderer slike leveranser. Nesten halvparten handlet mat tre ganger i uken eller mer, viser en undersøkelse fra i fjor.

Hele seks av ti vil gjerne slippe å planlegge middagen selv. Nesten like mange ønsker færre turer i butikken. Halvparten oppgir at de vil spare tid i hverdagen.

– Mange vil dessuten ha råvarebaserte, sunne og spennende middager, samtidig som de vil ha raske løsninger i hverdagen. Det ser ut til at slike tjenester kan løse dette dilemmaet, sier Bugge.

Hun hadde forventet at flere bruker slike tjenester, samtidig som hun er overrasket over hvor mange som sanker bær og dyrker grønnsaker selv. Det kom frem i en annen del av SIFOs undersøkelse som ble presentert i dag. 

De rike kjøper mest hjelp

Kjøp av tjenester i hjemmet har en klar sammenheng med familiens inntekt.  

– Det er i all hovedsak familier med husholdsinntekt på 1,4 millioner kroner eller mer som betaler for hjelp i huset av en eller annen art, sier Bugge.

• Les også: Oslos gylne gettoer

Blant dem med inntekt over en million kroner, bruker så mange som hver tredje familie vaskehjelp. En av seks som tjener rundt en million betaler for husvask, mot bare syv prosent av dem med middels til lavere inntekt.

Rike betaler leksehjelp

Samme mønster viser seg også for hvem som betaler for leksehjelp, levering av mat på døren og cateringtjenester.

• Les også: Leksehjelp hjelper ikke alle elever

Bare én prosent betaler for leksehjelp utenfor skole/SFO og au pair/praktikant. Hver sjette familie med høy eller meget høy inntekt investerer i privatlærer for barna sine. Bare seks prosent med middels inntekt gjør det samme, og bare tre prosent av dem med lav inntekt.

Ferdigmat på topp

De tre mest vanlige hverdagstjenestene er ferdigmat, klesrens og datahjelp.

Nesten en av fire har bestilt takeaway-mat det siste året.

Nest mest utbredt er stell av klær og tekstiler. En av seks har betalt andre for å rense klær. Deretter kommer datahjelp.

Ni av ti vasker gulvene selv

Bare én av ti betaler for vaskehjelp i hjemmet.

Færre enn én av ti har betalt andre for å gjøre hagearbeid. Bare én av tyve har betalt for lufting eller pass av kjæledyr, interiørkonsulent eller catering, kokk eller serveringshjelp.

Undersøkelsen er gjort blant tusen personer fra et representativt utvalg av befolkningen. Det er første gang SIFO undersøker hvor utbredt det er å kjøpe tjenester i hjemmet.

Referanse:

Red.: Randi Lavik og Elling Borgeraas: Forbrukstrender 2015 SIFO-survey. Prosjektnotat nr 5.