Mange foreldre er redde for at barna ikke skal ha det bra i store barnehager. Barnehagen Margarinfabrikken i Oslo kan på det meste ha rom til 500 barn.

Store barnehager like bra som små

Norske barnehager har tradisjonelt hatt 30–40 barn. I dag kan de ha 500. Men det er ikke størrelsen i seg selv som avgjør kvaliteten på barnehagene, ifølge en Fafo-rapport.

4.2 2016 15:32

Størrelse er ikke avgjørende for om en barnehage holder høy eller lav kvalitet, slår en gruppe norske forskere nå fast.

Store barnehager er annerledes enn små barnehager, finner forskerne. Skal store barnehager oppnå høy kvalitet, må personalet ha mer oppmerksomhet på organisering enn de behøver i små barnehager.

Men når store barnehager er gode, kan de tilby barna mer mangfold og høyere faglig nivå.

Fordeler med store barnehager

– Hovedkonklusjonen vår er at størrelse ikke i seg selv avgjør kvaliteten på barnehagene, sier Beret Bråten, forsker hos Fafo i Oslo.

– Størrelse spiller sammen med faktorer som organisering og ledelse. Størrelse har betydning ved at det stiller andre krav til hvordan en barnehage drives og ledes enn det som er tilfelle i en liten eller mellomstor barnehage.

– Vi ser at store barnehager kan ha flere fordeler. De kan være mer fleksible, de har bedre mulighet for å tilpasse seg barna og foreldrene, og de har ansatte med ansvar for egne spesialområder. Alt i alt fant vi flere slike fordeler med store barnehager.

Men skal disse fordelene bli plussfaktorer, så er altså organiseringen og ledelsen av barnehagen kjempeviktig, rapporterer Bråten.

– Store barnehager kan være kjempegode og de kan være ikke spesielt bra.

Trygghet, mestring og lykke

Hva som gjør en barnehage bra, er også avhengig av hvem du spør.

Spør du foreldrene, så legger de stor vekt på hvordan barna har det her og nå. Trygghet og omsorg er avgjørende. Foreldre legger også mye vekt på at barna blir sett av de ansatte i barnehagen.

Ansatte og styrere i barnehager er mer enn foreldrene opptatt av hva som venter barna etter barnehagen, finner forskerne i denne studien.

Barnehageansatte ser at mestring er viktig for barna. Mestring gir glede og lykke – både her og nå, og på lengre sikt.

Forskerne konstaterer at de barnehageansattes måte å snakke om mestring på, korresponderer godt med hva barna selv synes er det viktigste i barnehagen: leken og vennene.


 

Foreldre noe mer tilfredse med de små

Forskerne bak Fafo-studien fant at både foreldre og barnehageansatte har en generell oppfatning om at barnehagene lykkes i å oppfylle viktige mål.

Det gjelder enten barnehagene er store eller små.

Foreldre som har barn i små barnehager er noe mer tilfredse enn foreldre som har barn i mellomstore og store barnehager. Men skillet går ikke mellom store barnehager og de øvrige – det går mellom store og mellomstore barnehager på den ene siden, og de små på den andre.

Forskerne tolker tilfredsheten med små barnehager som et resultat av foreldres vektlegging av trygghet og omsorg. De ser også en tendens til at foreldre setter likhetstegn mellom smått på den ene siden og trygt, familiært og kjærlig på den andre.

Den store barnehagen regnes altså ikke i utgangspunktet som det tryggeste alternativet. Den må overbevise gjennom sin praksis.


Kulur Waldemars barnehage ligger i den populære Oslo-bydelen Grünerløkka.

Mer mangfold i store barnehager

Når forskerne mener at barna kan ha det like godt eller bedre i store barnehager, peker de ikke minst på at barna her får mulighet til å delta i en rekke ulike aktiviteter.

Mangfoldet i den store barnehagen gir også de ansatte mulighet til spesialisering, arbeidsdeling og fleksibilitet i arbeidsorganisering.

Det store barnehagebygget kan dessuten ha egen gymsal, egne formingsrom og egne rom for lesestunder.

Forskerne ser at når barna får mye plass i en stor barnehage, så tar de plassen i bruk både inne og ute.

I store barnehager forholder barn seg til et større mangfold av venner. De forholder seg til ansatte de kan navnet på og ansatte de ikke kan navnet på. Dette gjør ungene i store barnehager med selvfølgelighet.

Bare én prosent er negative

Blant de 1500 foreldrene som deltok i denne undersøkelsen, var det bare én prosent som svarte at barnehagen ikke klarer å skape trygghet og trivsel for barnet deres. Norske barnehageforeldre er altså tilfredse med det de mener er viktigst for barna sine.

Noe flere blant foreldrene er skeptiske til hvor god barnehagen er til å lære bort ferdigheter.

 

Referanse:

Beret Bråten, Ingrid Marie Hovdenak, Hedda Haakestad og Silje Sønsterudbråten: «Har barn det bra i store barnehager?», Fafo-rapport 2015:48

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om barnehager

 

Nesten 300 000 barn går nå i litt over 6000 barnehager i Norge.

Ved tusenårsskiftet gikk under 200 000 barn i barnehage.

Blant barn i alderen 3-5 år er 97 prosent nå i barnehage.

Noe over halvparten av barna går i private barnehager og litt under halvparten går i offentlige barnehager.

 

Kilde: SSBs utdanningsstatistikk