De brukte millioner av kroner for mye på datasystemer. Men sjefen i NAV kunne ikke forklare hva som hadde skjedd.

Navere forteller

Noen arbeidsledige veksler mellom å beklage seg over sin situasjon og å si de at de velger å ikke jobbe.

18.12 2014 05:00

«Jeg vil ikke bare ta noe for å ta noe heller. Jeg kan få jobb i morgen hvis jeg vil».

En av stemmene i et forskningsprosjekt som forteller om hvordan det oppleves å være arbeidsledig.

De hevder det er greit å stå uten arbeid. De sier de kunne fått en jobb om de ville, men at de ikke vil det. Og det kan se ut til at de ikke føler noe ansvar for å bidra til samfunnet. Det er slik vi kjenner naverne fra mediene. For et par år siden provoserte flere ved å fortelle at de foretrakk dagpenger fra staten framfor en jobb, eller et friår fra skolen på statens regning. Å «nave» ble årets nyord i 2012.

Nå er det også forsket på de arbeidslediges syn på egen situasjon. I en artikkel i Sosiologisk tidsskrift basert på en masteroppgave møter vi 16 av dem.

 «Når jeg sier at jeg «naver», så vet ikke folk helt hva de skal si. De blir liksom litt pinlig berørt på mine vegne. Men jeg har ingen skam i forhold til det å gå på Nav», sier én.

Hun savner et skreddersydd utdanningstilbud innen kunstmaling. Når hun ikke får det, mener hun at staten får brødfø henne.

Selvmotsigende fortellinger

– I flere av fortellingene blir Nav presentert som en mulighet heller enn en siste utvei, sier Sofie Tanum, som intervjuet de arbeidsledige som del av sin masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Nå jobber hun selv med å få arbeidsledige ut i jobb, gjennom bedriften Follo Futura, som samarbeider med Nav.

Selv om de ikke er representative, mener hun fortellingene i masteroppgaven speiler hvordan vi som samfunn snakker om arbeidsledighet. Hun gjenfinner forskjellige syn på arbeidsledighet hos én og samme person.

For historiene er langt mer komplekse enn dem vi får servert i mediene. Der framstår naverne som sikre i sin sak: De velger å stå uten jobb.

De Tanum har intervjuet er derimot svært ambivalente i sine beskrivelser av hverdagen som arbeidsledig. Selv om de forteller om dager med mye frihet og fritid, lurer de negative sidene ved det å stå utenfor arbeidslivet. 15 av 16 intervjuer inneholder både positive og negative erfaringer med arbeidsledighet, både individualisering og den kollektive troen på verdien av arbeid.

Flaut og ydmykende

Noen forteller om gode hverdager uten arbeid, der det å jobbe ikke er sentralt for hvem de er. De er opptatt av selvstendighet og valgmuligheter, frihet og fritid. Hobbyer og et sosialt miljø er viktigst.

«De kaster bort livet på jobbing. Må nyte godværet», sier en arbeidsledig som ble intervjuet om sommeren.

Samtidig ser de arbeidsledige det som meningsfylt å ha en jobb å gå til. Arbeidsplikten og samfunnets forventninger er også tydelig til stede i fortellingene.

– Normen om arbeidet som viktig står sterkt i intervjuene, sier Tanum.

«Vi skal ha klassetreff i august, da hadde det vært kjipt å være arbeidsledig. Da tror jeg at jeg må komme opp med en skikkelig bra historie. Å si at jeg er arbeidsledig, det er flaut», sier én.

«Det er flaut, det er ydmykende, nedverdigende», sier en annen.

– Dette ubehaget i møte med andre, tyder på at det ikke er allment akseptert å være arbeidsledig. Men i noen sosiale kretser og i noen situasjoner kan det være greit å vektlegge de positive sidene ved arbeidsledighet, sier Tanum.

Stiller krav til jobben


Arbeidsledige er selvmotsigende når de snakker om sin situasjon, fant sosiolog Sofie Tanum i sin masteroppgave.

De arbeidsledige fra Oslo og Tønsberg ble intervjuet i 2012. Ikke alle fikk økonomisk støtte fra staten.

En del av dem distanserer seg fra andre arbeidsledige.

– Kanskje de vil vise at de er en bedre arbeidsledig enn dem som omtales som navere: At de ikke er passive, men fyller dagene sine med aktiviteter. At de ikke er umoralske; de søker mange jobber, sier Tanum.

Andre venter på den rette jobben. Det er under deres verdighet å ta en jobb de er overkvalifiserte for.

«Jeg vil ha en jobb jeg kan bruke huet mitt i», sier en.

Det er ikke bare høyt utdannede som stiller krav til arbeidslivet. Også folk uten utdanning snakker om at de ikke vil ta en hvilken som helst jobb.

Kanskje det henger sammen med et individualisert samfunn der vi forventer muligheter for selvrealisering, tror Tanum.

Kanskje ikke et valg likevel

Det er bare én selverklært naver blant dem Tanum intervjuet. De andre veksler mellom å snakke positivt om og beklage seg over sin situasjon.

– Vi er alle ganske selvmotsigende når vi skal fortelle om oss selv. Intervjuene viser at det er komplekst å være arbeidsledig. De ønsker og mener mye forskjellig, på ulike tidspunkter og i ulike situasjoner, sier Tanum.

Kanskje ville de også fortalt noe annet til en venn enn til en forsker.

De arbeidsledige som i det ene øyeblikket hyller friheten, beskriver også vanskelige hverdager. Det er sykdom eller andre vanskeligheter som gjør at de er ufrivillig arbeidsledige.

– Når jeg ser på helheten i intervjuene, ser de fleste situasjonen som tøff å være i. Det er ikke sikkert at arbeidsledigheten faktisk er frivillig, selv om de framstiller det sånn til tider, sier Tanum.

Tar ansvar for eget liv

Det kan være fordeler og ulemper ved å presentere seg som et offer for omstendighetene.

– Når du sier at arbeidsledigheten ikke er din skyld, handler du i tråd med samfunnets verdier, der normen er arbeid. Samtidig kan du stivne i en offerposisjon, der du føler at du ikke har mulighet til å gjøre noe med situasjonen din, spekulerer Tanum.

– Sier du at arbeidsledigheten er frivillig, tar du et større ansvar for egen situasjon, og det kan være lettere å ta tak i den, sier hun.

Hun har ikke spurt dem hun intervjuet om dette.

Bruker systemet

– Selvfølgelig er det noen som ser at Nav er et system som de kan bruke til sine formål, sier Anne Krogstad, veileder for Tanums masteroppgave og medforfatter på artikkelen i Sosiologisk tidsskrift.

Sosiologiprofessoren ved Universitetet i Oslo tror likevel fortellingene om naving også handler om et ønske om å komme bort fra rollen som fortapt i det store systemet.

– Når de bruker systemet strategisk, viser de at de tross alt har ressurser, sier hun.

Krogstad og Tanum tror det å snu arbeidsledigheten til noe positivt kan være en strategi for å ta kontrollen over eget liv.

Det tror også Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i Nav.

– Det kan være mange grunner til å presentere arbeidsledigheten som et valg. Det er ikke en vinner i selskapslivet å si at du er arbeidsledig, kanskje er dette en måte å gjenvinne selvbilde og respekt på, sier han.

Undersøker naverne

Tar du ikke en hvilken som helst jobb til tarifflønn, hvor som helst i landet, kan du miste retten til dagpenger. Derfor undersøker Nav sakene til dem som står fram i mediene og hevder at de ikke gidder å jobbe.

– Det ligger ofte noe mer bak, de har for eksempel alvorlige diagnoser eller mangler kompetanse som gjør at de ikke kan jobbe, eller får jobb. Derfor tror jeg mange som sier at de velger å være arbeidsledige, ikke egentlig velger det, sier Gudbjørgsrud.

Skal vi ikke tro på det de sier?

– Jo, men det kan finnes sosiale årsaker til at folk velger å pynte litt på virkeligheten. Det er kanskje vanskelig å innrømme at man mangler den kompetansen samfunnet etterspør.

Vil ha mer aktivitetsplikt

Samtlige av de 16 arbeidsledige i Tanums studie sier at støtten fra staten forsinker veien ut i arbeidslivet. Tanum mener Nav bør vurdere å utvide aktivitetsplikten for dem som går på dagpenger.

Aktivitetsplikten i dag går ut på at du aktivt søker jobber, sender inn meldekort hver 14. dag og holder CVen din oppdatert. Noen får krav om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak, som jobbsøkerkurs, praksisplass eller utdanning.

Det er uenighet om aktivisering av arbeidsledige er et gode eller meningsløst.

Hensikten med aktivitetsplikten er å ansvarliggjøre og motivere den enkelte, ifølge Nav-direktøren.

Er det motiverende å måtte jobbe med hva som helst, og ikke få brukt kompetansen sin?

– Nei. Men det kan lønne seg å gjøre det på kort sikt. Dessuten ligger det en forpliktelse i det å motta en ytelse fra staten. Gjør din plikt og krev din rett, sier Gudbjørgsrud.

Men det kan fort gå ett år før du får tilbud om aktiviteter fra Nav.

– Spørsmålet er om vi skal utvide aktivitetsplikten. Det kan vurderes. Men jeg tror ikke at det er et stort samfunnsproblem at folk går ledige i kortere perioder. Det er den langvarige arbeidsledigheten som er problemet. Jo lengre du går ledig, desto større sannsynlighet er det for at du forblir ledig, sier Gudbjørgsrud.

Tanum synes også at langtidsledigheten er det største problemet, men vil ha mer aktivitet før folk blir langtidsledige.

– Slik jeg ser det kan økt aktivitet ha en verdi for enkeltmennesket, både med tanke på hvordan arbeidsledige ser på seg selv, og hvordan de møter sosiale situasjoner. I tillegg tror jeg det for noen kan minske muligheten til å se på Nav som en mulighet heller enn en nødvendighet, sier hun.

Referanser:

Sofie Tanum og Anne Krogstad: Fortellinger om livet uten arbeid. Sosiologisk tidsskrift, nr. 3 2014. Sammendrag.

Sofie Tanum: Arbeid? Ikke for enhver pris. Masteroppgave ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord