Når det gjelder trafikksikkerhet er det dermed mye tryggere å bo i byen, ifølge en tysk undersøkelse. Norske tall peker i samme retning.
De tyske forskerne har tatt for seg ulykkesstatsitikken for 2006-2008 i delstaten Niedersachsen i Tyskland.
- Det finnes kanskje grunner til å forlate byen og flytte på landet. Men når det gjelder trafikksikkerhet er det bedre å bli i byen, sier forskerne bak undersøkelsen i en pressemelding.
Farten er viktig
- Hvis man tenker på risikoen for å bli drept per kilometer man ferdes i trafikken, er det riktig at det er farligere på landet enn i byen, kommenterer Rune Elvik.
Han er forskningsleder ved Avdelig for sikkerhet og miljø ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
I Norge omkom 255 personer i veitrafikkulykker i 2008.
- Men ser man på antall ulykker totalt, og tar med alle personskader ned til de minst alvorlige, er risikoen større i byer og tettsteder, sier Elvik.
- Men i og med at farten er lavere, blir skadeomfanget og konsekvensene av ulykker i byene mindre, og færre av ulykkene ender med dødsfall, forklarer han.
Flere dødsulykker
For folk bosatt mellom bygd og by, i de tett befolkede, bynære distriktene i Niedersachsen, er risikoen for dødsulykker 40 prosent høyere enn for byboerne i delstaten.
For folk bosatt på bygda er risikoen for å dø i trafikken hele to til tre ganger høyere enn for byfolka.
Den tilsynelatende skumle trafikken i byene er altså mye mindre dødelig enn bilenes ferd på bygda i Niedersachsen.
Alvorlige skader
I de landlige distriktene er risikoen for alvorlige skader i trafikken 70-100 prosent høyere enn i byene, rapporterer de tyske forskerne. Statistikken vurderer alle som må legges inn på sykehus som alvorlig skadde.
"Færre alvorlige men flere mindre ulykker i byene."
Fordi det skjer flere mindre trafikkuhell i byområdene er risikoen for å være innblandet i trafikkuhell, uansett alvorlighetsgrad, større i de tyske byene enn på bygda. Det gjelder også i Norge, slik Elvik påpeker.
Annonse
Dette kan være med på å forklare byenes dårlige rykte, ifølge de tyske forskerne.
Utenfor tettbygde strøk
Norsk statistikk er utarbeidet på en litt annen måte enn den tyske.Tallene viser at hele 74 prosent av dødsulykkene skjedde utenfor tettbygde strøk i 2005.
Når det gjelder det totale antall ulykker skjedde 48 prosent av dem i tettbygde strøk dette året.
I statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er en hussamling et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter.
Asbjørn Willy Wethal i SSB forteller at byrået arbeider med å koble ulykkesstatistikken mot tettstedsstatistikken på regelmessig basis. Statens vegvesen har nemlig stedskoordinatene for ulykkessteder, og kombinert med SSBs tettstedskatalog er det ikke så vanskelig å ta ut denne typen statistikk.
- Det er egentlig ikke en stor jobb, men vi har ikke gjort det enda. Vi har imidlertid planer om å presentere en slik tabell en gang i året. Vi har allerede hentet inn dataene, forteller Wethal.
Dette gjelder altså forskjellen mellom tettbygde og spredtbygde strøk, noe som ikke er det samme som forskjellen mellom bygd og by. Wethal er ikke sikker på om SSB kommer til å se på forskjellene mellom by og distrikt spesielt.
Tryggere for alle
Bytrafikken er tryggere for alle aldersgrupper i den tyske delstaten. Selv for de aller yngste er risikoen for en dødsulykke tre til fem ganger så høy i distriktene som i byene.
Høy fart og risikable forbikjøringer på landlige veier påvirker ikke bare sjåføren, men også alle passasjerene i bilen.
Annonse
For unge sjåfører slår statistikken spesielt kraftig ut i Niedersachsen. Det er en kjent sak at ferske sjåfører lever farligere enn de med mer erfaring. For denne gruppen eksploderer ulykkesrisikoen i delstatens distrikter, hvor den er 10-20 ganger så stor som i byene.
Unge med bil
- I distriktene er det mange ungdommer som akkurat har blitt 18 som har bil, og som kjører over relativt store avstander. Det vil uunngåelig øke risikoen for en ulykke, forklarer Scheiner.
I byen setter ungdommene gjerne bilen igjen og benytter seg av offentlig transport når de planlegger å drikke alkohol.
Elvik ved TØI sier at denne konklusjonen ikke nødvendigvis kan overføres til Norge.
- Tyskland har et litt annet bosetningsmønster. Landet har også større byer hvor man har tilgang til brukbar kollektivtransport døgnet rundt. I Norge er det bare Oslo som er brukbar i det henseendet. Resten av de norske byene er landsbyer etter tyske begreper, sier han.
Kjører like mye
Det er ikke mengden bilkjøring som forklarer ulikhetene mellom bygd og by. Elvik forteller at byfolk og bygdefolk kjører omtrent like mye.
- Vi vet litt om hvordan kjørelengden med bil er rundt om i landet. Kort fortalt er det ikke store forskjeller. Folk i Oslo kjører ikke mindre fordi de bor i en by. Antallet kilometer kjørt hvis man eier en bil, er omtrent det samme her som andre steder, sier Elvik.
