Når bjørnen våkner i mars er den skrubbsulten. Da lever elgkalver et farlig liv.

Bjørnen konkurrerer med ulven om matfatet

Når bjørnen våkner fra dvalen i mars, vil den ha kjøtt. Da blir den en direkte konkurrent til ulven i kampen om mat, ser forskere nå i flere land.

22.2 2017 04:00

Bjørnen spiser mer enn bare honning og blåbær. Når den våkner i slutten av mars, er den skrubbsulten. Da består menyen for det meste av levende byttedyr, kadaver av tamdyr eller ville dyr som andre arter har drept. Og da står elg øverst på lista over delikatesser.

Elgen får ikke nye kalver før i mai. Derfor går bjørnen helst løs på fjorårskalvene. Noen ganger tar den også voksne elg, men det er mindre vanlig.

Overraskende resultater

Håkan Sand er forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Han har jobbet samen med norske, svenske og amerikanske kolleger på en studie med noen overraskende resultater.

Forskerne fant ut at både de svenske og de nordamerikanske brunbjørnene er store konkurrenter til ulven om matfatet. Dette har ikke vært påvist før.

Ulv er effektive elgjegere.

I vinterhalvåret består rundt 90–95 prosent av menyen deres av elg og rundt 70 prosent av disse er kalver. I sommerhalvåret er også elgen viktig for ulven. Nå utgjør kalvene som fødes i mai–juni hele 90 prosent av kostholdet.

Bjørnen skifter totalt kosthold når naturen våkner til liv. Da blir den nesten vegetarianer, men den jafser også i seg en hel del insekter, først og fremst maur.

Overtar maten

En voksen bjørn er tøffere enn en ulv. Når den bestemmer seg for å overta matfatet, har ikke ulven så mye den skal ha sagt. Da må den bare vente på sin tur.

– Vi trodde at ulv som lever i områder med bjørn, måtte drepe enda mer elg for å kompensere for at bjørnen ofte overtar byttedyret. Overraskende nok ser det ut til å være motsatt, forteller Sand.

Tidlig på sommeren tar det nesten 30 prosent lengre tid for ulver å drepe en elg i områder der det også finnes bjørn.

Amerikanske forskere fant det samme mønsteret i nasjonalparken Yellowstone i Nord-Amerika.

– Når vi vil forstå økologien og de prosesser som skjer hos ulike arter, er det en styrke å sammenlikne dem i ulike deler av verden. Når vi ser det samme i Sverige og Nord-Amerika, styrker det vår tro på at dette er en generell prosess i naturen, sier Sand.

To mulige forklaringer

Forskerne mener det er to forklaringer på hvorfor ikke ulven bare dreper mer elg når bjørnen konkurrerer om maten.

En mulighet er at når bjørnen legger beslag på byttedyret og ikke lar ulven spise det i fred og ro, forsinker den ulven ved det drepte byttedyret.

En annen forklaring kan være at det blir tøft å være elg i områder med både bjørn og ulv, og dermed blir det også færre kalver.

Konkurrerer også med menneskene

Ulven og bjørnen i Skandinavia har til nå holdt seg i ulike områder. Men de siste årene har det blitt mer ulv i bjørneområdene. Det skyldes delvis at den skandinaviske ulvebestanden har vokst.

I disse områdene vil også blir mindre elg å jakte på for jegere.

– I områder der det er både ulv og bjørn betyr det færre kalver per ku. Dette vil naturligvis påvirke jaktutbyttet også for jegerne, sier Sand.

Færre bjørner i Norge

Svenskene har en stor bjørnebestand. I norsk natur fins det stadig færre bjørner. I 2015 ble det påvist 128 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser av hår og møkk. Det er det laveste antall bjørner som er registrert i landet siden de landsomfattende innsamlingene startet i 2009.

I Norge er binner nesten utelukkende blitt registrert i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Unge hannbjørner kan derimot vandre langt og dukke opp hvor som helst på fastlandet i Norge, ifølge miljostatus.no.

Ikke farlig for oss

Selv om den skandinaviske brunbjørnen er glad i levende byttedyr, er den i all hovedsak ikke farlig for mennesker, har forskning.no tidligere skrevet om.

Denne konklusjonen baserer forskerne blant annet på et prosjekt hvor de studerte turgåere som møtte bjørn. Det skjer nemlig mye oftere enn enkelte liker å tenke på. For bjørnen merker oss – men vi turgåere merker sjelden bjørnen.

Selv om det er så lite som 50–100 meters avstand mellom bjørn og menneske, er det bare i ett av ti tilfeller at mennesket oppdager bjørnen, viser den skandinaviske forskningen.

Kilder:

Aimee Tallian, Andrés Ordiz, Matthew C. Metz, Cyril Milleret, Camilla Wikenros, Douglas W. Smith, Daniel R. Stahler, Jonas Kindberg, Daniel R. MacNulty, Petter Wabakken, Jon E. Swenson, Håkan Sand: Competition between apex predators? Brown bears decrease wolf kill rate on two continents, Proceedings og The Royal Society, 8. februar 2017

Nina Emilie Stenset, m.fl: Seasonal and annual variation in the diet of brown bears Ursus arctos in the boreal forest of southcentral Sweden, Wildlife Biology 22: 107–116, 2016http://www.slu.se/ew-nyheter/2017/2/matsallad/

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord