Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bevegelsesteknikk
To av NASAs videosnutter fra Apollo 17-ferden viser astronautenes forskjellige bevegelsesteknikker (formatet er RealVideo).
Video 1 Denne lille filmen viser Gene, eller kaptein Eugene Cernan, og hans hoppeteknikk. Han spretter som en kenguru nedover en bakke og snakker om hvor effektiv teknikken er.
Video 2 Harrison “Jack” Schmitt løper over Månens overflate med sin langrennsteknikk.
En tur på ski i vintermarka er ikke akkurat det samme som en reise til Månen, men visse fellestrekk kan det være likevel.
Amerikanerne planlegger en bemannet romferd til Månen innen 2020.
Kanskje astronautene bør tilbringen en påskeferie eller to i Norge, som del av treningen?
Eller burde vi satse på et langrennstalent som Norges første astronaut?
Mindre gravitasjon
Gravitasjonen på Månen er rundt en sjettedel av gravitasjonen på Jorden. Det betyr at kroppen føles lettere, noe som er tydelig på flere filmsnutter av hoppende astronauter.
Astronauten Harrison “Jack” Schmitt var med Apollo 17 til Månen i 1972.
Nå forteller han hvordan langrennsferdigheter gjorde at han kunne bevege seg raskere over Månens overflate.
Raskeste mannen på Månen?
Faktisk mener han at kunnskapen om “Nordic skiing” kan ha gjort ham til den raskeste mannen på Månen.
Schmitt beregner at langrennsteknikken fikk ham opp i en fart på mellom 10 og 12 kilometer i timen.
Teknikken hadde han utviklet etter å ha studert andre Apollo-astronauter.
Han oppfordret også sine reisekamerater til å lære seg langrenn under treningen.
- Prøvde å overbevise
- Jeg prøvde å overbevise pilotkollegaene mine om å bruke noen få helger til å lære langrenn, fordi dette er måten å bevege seg raskt og lett med lite energiforbruk over Månens overflate på, mener Schmitt.
Han snakket til forskere i San Fransisco under det årlige møtet i American Association for the Advancement of Science. Schmitt er selv geolog - og den første og eneste forskeren som har landet på Månen.
"Astronaut Harrison Schmitt samler inn prøver fra Månens overflate under Apollo 17-ferden i 1972."
Men kollegaene hans ville heller hoppe.
Annonse
- Harehoppeteknikk
- Av en eller annen grunn kom pilotene inn i denne harehoppteknikken, hvor de hoppet med begge beina, sier Schmitt.
Han mener langrennsteknikken fungerer bedre, og vil være nyttig for fremtidige ekspedisjoner - spesielt dersom astronautene blir nødt til å bevege seg hurtig under et nødstilfelle.
"Del av astronautenes fremtidige treningsprogrammer?"
Schmitt ser for seg mer fleksible romdrakter for å få skikkelig sving på langrennsteknikken.
- Når du går langrenn, og får rytmen i gang, får du fremdrift ved hjelp av et tåfraspark i det du sklir over snøen, sier han.
- På Månen sklir du hovedsakelig ikke, du glir over overflaten. Men du kan bruke den samme rytmen, med tåfraspark, forklarer Schmitt.
Staver?
Den svake gravitasjonen gjør det altså unødvendig med ski, men staver er ikke å forakte.
- Staver vil være fint å ha for stabilitet, mener Schmitt.
"Astronaut Harrison Schmitt i 1972, inne i månelandingsfartøyet til Apollo 17."
Skulle farten bli for stor, er det heller ikke noe problem å stoppe opp. Månestøvet på overflaten er veldig mykt, så det er bare å sette hælen i det for å bremse.
Skiferie på Månen?
Schmitt tror dessuten dette kan bli en ideell fritidsaktivitet for månepionerene, når månekolonien er etablert.
Annonse
- Jeg mener det er noen svært gode områder for å stå på ski i nedoverbakke der, mener Schmitt.
Han refererer spesielt til landingsområdet for Apollo 17 - hvor østsiden av Sea of Serenity har mange fjell.
