Frelsen er gratis og troen på Gud er den eneste veien til frelse, slo Martin Luther fast. (Maleriet er lagd av Lucas Cranach den eldre og er fra 1529.)

Bare nordmenn er enige med Martin Luther

Luthers viktigste læresetning var at troen på Gud er den eneste veien til frelse. Bare i ett land mener i dag flertallet av de troende at Luther hadde rett.

17.9 2017 05:00

Er nordmenn de siste protestantene?

Denne høsten er det 500 års jubileum for Martin Luthers opprør mot den katolske kirken.

Da Luther 31. oktober 1517 kunngjorde at den katolske kirken i Tyskland gjorde feil når den tillot troende å kjøpe seg fri fra onde handlinger gjennom å selge avlatsbrev, la han samtidig grunnlaget for noe veldig mye større: Den protestantiske trosretningen.


Boken «Ved tro alene» er utgitt av Lunde Forlag nå i 2017. Den inneholder et utvalg tekster av Martin Luther. At frelsen er gratis og mottas ved tro alene, er fortsatt viktig for protestanter i Norge.

Gjennom tro alene – på latin: sola fide – kan mennesker oppnå frelse, slo Luther fast.

Dette sto i klar motsetning til katolisismens vektlegging av gode gjerninger som en vei til å oppnå frelse.

Gode gjerninger + tro på Gud

Lenge etter Luther raste det blodige kriger mellom protestanter og katolikker.

Motsetningene varte i hundrevis av år. Men de aller siste tiårene av vår tid har tilnærmingen mellom de to retningene innenfor kristendommen tilsynelatende gått raskt.

Bare i ett eneste land i Europa – Norge – svarer nå et flertall av protestantene at frelse kun kan nås gjennom troen på Gud.

I hele resten av Europa slutter et flertall både blant katolikker og protestanter seg til det tradisjonelle katolske synspunktet om at både tro og gode gjerninger er nødvendig for å oppnå frelse.

I vårt naboland Sverige er så få som 17 prosent av troende protestanter, enige i Luthers lære om sola fide.

Tallene er hentet fra en studie gjort av instituttet Pew Research i 14 vesteuropeiske land, pluss USA. I Norge er 1498 personer intervjuet. Blant disse svarte 754 at de er protestanter.

– Husker barnelærdommen

– I Norge er det åpenbart mange som fortsatt husker sin lutherske barnelærdom, konkluderer Jan-Olav Henriksen, professor i teologi ved Menighetsfakultetet.


Gjennom å kjøpe avlatsbrev av den katolske kirken kunne du i Tyskland på begynnelsen av 1500-tallet kjøpe deg fri fra den evige straff for syndene dine. Martin Luther reagerte sterkt på denne praksisen og tok initiativ til en reformasjon som ga oss protestantismen. At frelsen er gratis, er fortsatt viktig i protestantismen. Graveringen over er også av Lucas Cranach den eldre. Den viser Paven som Antikrist i det han signerer og selger avlatsbrev. Bildet ble brukt i en bok av Luther fra 1521.

Henriksen synes det er spesielt overraskende at troende nordmenn skiller seg så klart fra svenskene. Han tolker resultatet som at lutherdommen fortsatt spiller en viktig rolle for mange nordmenns oppfatning av religion.

Andre nye tall som kan bekrefte at det er tilfelle, finner du nederst i artikkelen.

Professoren ved Menighetsfakultetet minner om at dersom man velger å utelukkende se på gode gjerninger som veien til frelse, så innebærer det ut fra et teologisk perspektiv at man gjør seg selv til Gud.

Da gjør man seg selv til den som bestemmer over Guds gaver.

Nordmenn ikke anti-katolske

At norske protestanter holder fast ved Martin Luthers lære, betyr ikke at nordmenn er mer anti-katolske enn andre protestanter.

Det generelle bildet over hele Europa er nå at protestanter og katolikker mener det er mer som samler enn som skiller dem.

I Norden er det faktisk i Norge at en størst andel av de troende (60 prosent) sier at katolikker og protestanter i dag er mer like enn de er ulike. Bare 21 prosent av protestanter i Norge svarer at det er mer som ulikt enn likt mellom de to gruppene av troende.

Ikke i et eneste land i Vest-Europa er det i dag flere troende som ser mer ulikhet enn likhet mellom katolikker og protestanter.

Hadde blitt sjokkert

Hadde 1500-tallets protestanter og katolikker tatt turen til Europa i 2017, ville de antakelig ha blitt sjokkert over hvor mye dagens tilhengere av de to trosretningene er enige om.


Bartolomeusnatten 24. august 1572 i Paris ble starten på en massakre der katolikker drepte et sted mellom 5000 og 30 000 protestanter. Da nyheten om massakren nådde Vatikanet, lot Paven avfyre salutter og kirkeklokkene ringe. Massakren overbeviste protestanter over hele Europa om at katolisismen var en blodig religion de ville vekk fra. (Maleri av Francois Dubois)

Verken i Europa eller i USA er det i dag mulig å finne noe stort antall mennesker sier de ikke er villige til å akseptere en person fra den andre trosretningen som nabo eller som nytt familiemedlem.

Og over hele det protestantiske Nord-Europa – unntatt i Norge – har altså et flertall av de troende overtatt det tradisjonelt katolske synet om at frelse avhenger av så vel gode gjerninger, som troen på Gud.

USA er for øvrig det landet som ligger nærmest Norge i at protestanter ser på troen som den eneste veien til frelse. Likevel er det også i USA under halvparten (46 prosent) i Pew-målingen som støtter denne oppfatningen, mot altså 51 prosent i Norge.

– En slående forskjell

Trond Skard Dokka er professor emeritus ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo. Han synes også det er interessant hvor sterkt Martin Luthers syn på frelsen fortsatt står i Norge.

– Forskjellen til andre land er jo slående.

– Samtidig må vi huske på at dette ikke er helt enkel materie. At katolikker frelses gjennom gode gjerninger og at protestanter frelses gjennom troen på Gud er delvis en stereotypi, sier Dokka.

Teologiprofessoren minner om at hele poenget med lutherdommen er at man ikke kan gjøre seg fortjent til frelse. Frelsen er gratis.

– Samtidig spiller gode gjerninger en viktig rolle også for lutheranere, bare ikke for å fortjene frelse.

– Gode gjerninger skal gjøres for nestens skyld. Katolisismen er på den annen side heller ikke uten en nådelære. Det er av nåde en settes i stand til å gjøre gode gjerninger.

Tilnærming stoppet opp

Trond Skard Dokka vil også nyansere bildet av at det har vært en sterk tilnærming mellom katolikker og protestanter.

– Det finnes økumeniske former for katolisisme som vil ha tilnærming til protestantismen, og det finnes ytterst reaksjonære former for katolisisme som ikke vil ha det. Tilsvarende finner vi blant protestanter.

Dokka peker på England som et interessant eksempel på noe man ser også andre steder: Der er det en god del liberale katolikker som velger å bli anglikanere (engelske protestanter). Samtidig er det konservative engelske protestanter som blir katolikker.

– Den økumeniske bevegelsen hadde veldig mye vind i seilene noen tiår tilbake. Men entusiasmen for en framforhandlet tilnærming mellom katolisisme og protestantisme er blitt svakere de siste årene.

– I dagliglivet tror jeg likevel at veldig mange av de fordommene de to trosgruppene hadde mot hverandre, er i ferd med å brytes ned. På topplanet i kirkene er ikke bildet like entydig.

Dokka minner om at begge de to siste pavene i Roma før nåværende Pave Frans, ikke akkurat viste at de brant for noen tilnærming til protestantismen.


Pave Frans møter erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby, som er overhode for de anglikanske (protestantiske) kirkene i England. (Foto: Erkebiskopen av Canterbury)

Ekstremt anti-katolsk i Norge

I Norge var protestantismen ekstremt anti-katolsk for bare 50 år siden.

– Særlig innenfor vekkelsesbevegelsen og frikirkene var det sterke negative holdninger til katolisismen.

– Men dette har raskt forandret seg. I dag er det mye større aksept for katolsk kristendom både blant pinsevenner og indremisjonsfolk, forteller Dokka. 

Professoren ved Universitetet i Oslo peker samtidig på at vi også her i Norge ser at folk går fra vekkelseskristne bevegelser og over til Den katolske kirken. Også andre som er kritiske til at Den norske kirken er blitt for liberal har funnet en ny plass i Den katolske kirken.

Kristne nordmenn er aktivt troende

I den samme Pew Research-studien som vi refererte til over, er det også samlet tall for hvor religiøst aktive de troende er i ulike europeiske land.

Igjen peker Norge seg ut.

Blant nordmenn som kaller seg protestanter, er det 27 prosent som svarer at religionen «spiller en svært viktig rolle i livet deres».

Blant protestanter i Europa er det bare i Nederland at denne andelen er høyere.

I det katolske Europa er det bare i Portugal at andelen troende som sier at religionen spiller en viktig rolle i livet deres, er vesentlig høyere enn i Norge.

I tradisjonelt religiøse land som Irland og Italia svarer langt færre som kaller seg kristne, at religion er viktig for dem.

Det er bare i Nederland, Portugal og Spania at en større andel blant troende forteller at de ber daglig, enn det er i Norge.

 

Referanse:

Pew Research: «Five Centuries After Reformation, Catholic-Protestant Divide in Western Europe Has Faded», 31. august 2017. Artikkelen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.