Pest og protestantisme skapte moderne økonomi

Svartedauden la grunnlaget for den industrielle revolusjon. Men det var overgangen til protestantisme som drev oss mot det moderne Europa, mener forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Munker med pest blir velsignet av en prest. Miniatyren er fra verket Omne Bonum, skrevet av James le Palmer mellom 1360 og 1375. (Foto: Wikimedia Commons)

Hvordan har det seg at kapitalismen utviklet seg i Vest-Europa, og at nasjonene i denne delen av verden ble så rike, undrer økonomiprofessor Alberto Alesina fra Harvard University i siste utgave av Science.

Han er så klart ikke den første som lurer.

Flere mener at noe så katastrofalt som svartedaudens herjinger la grunnlaget for den industrielle revolusjon og den europeiske rikdommen.

Da rundt en tredel av befolkningen i Europa plutselig forsvant, endret det balansen i samfunnet: Tilgangen på land ble stor, mens arbeidskraft var langt vanskeligere å få tak i.

Dette gjorde at arbeiderne fikk bedre lønn og at det også åpnet seg mange jobbmuligheter for kvinner. Giftealderen økte og antallet barn sank.

Mer per hode

Forandringene i samfunnet førte til en historisk endring i økonomien, skriver Alesina.

Før hadde den gjennomsnittlige levestandarden vært mer eller mindre uforandret: Hver gang inntektene i et land økte, ble det også tilsvarende flere mennesker å dele den på.

Men etter den store pesten økte inntekten per innbygger. Dessuten begynte en utvikling av teknologier som var med på å lede samfunnet bort fra tradisjonelt landbruk og mot en industrialisering.

Likevel er ikke dette nok til å forklare hvorfor den industrielle revolusjonen faktisk fant sted og kapitalismen utviklet seg, mener Alesina.

Lærte å lese

Han tror en annen omveltning kan ha hatt en lang finger med i spillet: Reformasjonen.

I 1517 spikret den tyske teologen Martin Luther ifølge historien opp sin kritikk av det katolske avlatssystemet på døra til slottskirka i Wittenberg. Dette ble starten på den protestantiske bevegelsen innenfor kristendommen.

Luther argumenterte for en mer individuell tro på Gud, hvor enkeltmennesket i større grad hadde direktelinje til sjefen sjøl.

Teologen oversatte bibelen i sin helhet til tysk og protestantismen vektla nettopp at alle skulle lære å lese i den hellige boka.

Martin Luthers bibel på tysk, fra 1534. (Foto: (Torsten Schleese/Wikimedia Commons))

Dette førte til en økning i menneskelig kapital i områdene hvor protestantismen spredte seg, tror Alesina.

Komplisert samspill

Økonomiprofessoren mener dette kommer i tillegg til en annen effekt av protestantismens idealer:

- Sosiologen Max Weber argumenterte for at læren om hardt arbeid og nøysomhet, og spesielt betraktningene om at økonomisk suksess i livet var et tegn på at man var utvalgt til et neste liv, sporet entreprenørskap, skriver Alesina i Science.

Disse idealene oppfordret alle til hardt arbeid og de rike til å heller investere i nye foretak enn å bruke pengene på luksus. Alle disse faktorene er med på å forklare utviklinga i Europa, tror Alesina.

- Det var det kompliserte samspillet mellom en pest, kulturelle verdier, oppsamling av menneskelig kapital og utvikling av ny teknologi som skapte gnisten som startet det moderne økonomiske systemet.

Referanse:

A. Alesina, Women, Fertility, and the Rise of Modern Capitalism, Science, 25. oktober 2013, vol. 342, s. 427-428.

Powered by Labrador CMS