Ifølge en ny studie gir vi fordi det gjør oss lykkelige. Her overrekker Islands utenriksminister Gudlaugur Thordarson en kopi av Den islandske Saga til kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Gleden ved å gi starter i hjernen

Hva motiverer mennesker til å være sjenerøse? Sosialøkonomer, psykologer og filosofer har grublet over spørsmålet i flere hundre år.

12.7 2017 09:43

Hvis man antar at mennesker primært er motivert av egeninteresse, virker det ulogisk å frivillig ofre seg for andres interesser.

I et forsøk på å få svar på dette paradokset, har eksperter lagt fram teorier om at det å gi tilfredsstiller et behov om at man stiger i rang innenfor en sosial gruppe.

Andre har foreslått at det styrket samarbeid og tettere bånd i stammesamfunn, og at dette var nøkkelen til overlevelse. Atter andre forklaringsmodeller går i retning av at mennesker bare gir fordi vi venter å få noe tilbake.

Men det virkelige svaret, ifølge en studie som ble presentert tirsdag, er langt enklere: Det å gi, gjør oss lykkelige.

Godfølelsen

50 mennesker har deltatt i et eksperiment på et laboratorium i Zürich. Forskerne ba testpersonene om å beskrive nivået på lykkefølelsen etter å ha gjennomført en sjenerøs handling.

Helt konsekvent svarte testpersonene at det å gi, var en opplevelse som ga en god følelse. Samtidig viste bilder tatt ved hjelp av magnetresonanstomografi at det var forbindelser i hjernen mellom områder som var tilknyttet gavmildhet og områder som var relatert til lykkefølelse.

– I studien ser vi evidens fra atferd og nervesystem som støtter opp om teorien at det er en forbindelse mellom sjenerøsitet og lykke, skriver forskningsteamet i tidsskriftet Nature Communications.

Deltakere i studien ble lovet 23 euro, eller om lag 230 kroner, i uken i en periode på fire uker.

Halvparten ble bedt om å bruke pengene på andre mennesker, mens resten kunne bruke pengene på seg selv. Ingen av deltakerne mottok eller brukte faktisk pengene når det kom til stykket.

Skannet hjernen

Etter å ha forpliktet seg til hvordan de skulle bruke pengene, ble deltakerne bedt om å svare på spørsmål mens hjernen deres ble skannet. Spørsmålene skulle mane fram scenarioer der deltakernes egeninteresse settes opp mot deres rundhåndedhet.

Forskerne studerte aktiviteten i tre områder av hjernen: Et forbundet med altruisme og sosial oppførsel, et annet til lykkefølelse og et tredje til beslutningstaking.

Gruppen som var villig til å gi bort pengene, rapporterte at de var lykkeligere enn dem som brukte pengene på seg selv, fant forskerne – til tross for at de ennå ikke hadde gjennomført handlingen. Graden av lykke de rapporterte om, var uavhengig av hvilken sum de var villig til å bruke.

– Viktig i samfunnet

Funnene har betydning for utdanning, politikk, økonomi og offentlig helsevesen, mener forskerne.

– Sjenerøsitet og lykke øker individets følelse av velvære og kan bidra til å gjøre framskritt i samfunnet, skriver de i artikkelen.

– Men i hverdagslivet, undervurderer folk forbindelsen mellom raushet og lykke, og dermed blir fordelene ved å gi til andre oversett, heter det videre.

Spørsmålet er om kommunikasjonen mellom de ulike delene av hjernen kan bli trent opp og styrket, spør Soyoung Park fra Universitetet i Lübeck, som er medforfatter i studien.

– Vil effekten vedvare når den brukes med overlegg, altså ved at en person bare opptrer med gavmildhet for å oppnå den gode følelsen, spør Park.

Annonse

Emneord