Man trenger sjelden å være i tvil om at ens venner er evig forelsket, har verdens beste barn, vader fra suksess til suksess, fra fest til fest og fra den ene innholdsrike Facebook-oppdateringen til den neste.

Hvis det endelig er noe galt i tilværelsen deres, så er det alltid med overskuddsaktig, lettere ironisk distanse til egne svakheter som fører til et vell av «likes» og en syndflod av kommentarer som bare enda en gang bekrefter deres helt fantastiske sosiale liv.

Kort sagt er Facebook-venners statusoppdateringer med på å sette ens egen drepende kjedelige, tv-baserte regnværstilværelse i et nokså trist perspektiv.

Venners suksess får en selv til å føle seg som en taper. Men virkeligheten er en annen.

For vi undervurderer hvor ille andre mennesker har det, særlig fordi de fleste av oss heller snakker om alle de gode tingene i livet.

Det har forskere fra anerkjente Stanford University nå dokumentert.

Gjennom flere forsøk viser forskerne at mindreverdighetsfølelsene våre av å gå på blant annet Facebook er helt unødvendig.

500 jublende triste venner

Ekstern førsteamanuensis i psykologi på Københavns Universitet Lars Lundmann Jensen har skrevet boken “Hvem er jeg? Narcissisme og personlighed i det senmoderne samfund”.

Han mener at de evig positive oppdateringene er en del av vårt identitetsskapende prosjekt.

Identiteten er ikke lenger medfødt, men noe vi selv definerer, og det gjør vi i høy grad også på Facebook.

– Statusoppdateringene våre på Facebook handler i høy grad om å skape en identitet og få anerkjennelse for den vi er. Vi vil i høyere grad anerkjennes for det positive enn det negative. Det betyr til gjengjeld at folk med lav selvtillit vil føle at alle andre har det bedre enn dem selv, sier Jensen.

Reaksjonen på de overveldende mange suksessoppdateringene vil ofte være at vi selv skriver om hvor bra livet vårt er. Resultatet er et våpenkappløp.

– Derfor kan man raskt komme i en situasjon hvor 500 venner, som alle har det dårlig, forteller hverandre hvor fantastisk de har det, sier Jensen.

Det betyr ikke nødvendigvis at overskuddsoppdateringene er løgn. De er bare et svært snevert innblikk i virkeligheten.

Alle andre har det bra

Forskerne ba 63 studenter om å fortelle hvor ofte de hadde hatt positive og negative følelser i de siste to ukene, om de hadde vært sammen med andre eller alene da følelsene kom, og om de hadde skjult de negative følelsene for andre.

29 prosent av de negative følelsene oppsto alene, mens bare 15 prosent av de negative følelsene oppsto i selskap med andre. I 40 prosent av tilfellene forsøkte de bevisst å skjule de negative følelsene.

Det viser at andre mennesker framstår som glade fordi de ganske enkelt ofte er gladere når vi er sammen med dem og ikke forteller om nedturene sine.

Deretter ble 80 studenter bedt om å opplyse hvor ofte de vurderte at medstudentene hadde konkrete opp- eller nedturer, som å være på en bra fest eller ha hjemlengsel.

De vurderte at 54 prosent av klassekameratene hadde hatt nedturer i perioden.

I realiteten var tallet 83 prosent. De vurderte også at 63 prosent hadde vært på en kul fest, men det var det bare 41 prosent som hadde.

Generelt undervurderte de andres negative følelser med 17 prosent og overvurderte oppturene deres med 6 prosent.

Samlet sett mener forskerne at folk føler seg mer alene og isolert enn de egentlig er.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Vitenskapelige kilder

Undersøkelsens abstrakt

Om boken Hvem er jeg?