Lykken er medfødt

Uttrykket “å være født under en lykkelig stjerne” er kanskje mer presist enn man skulle tro.

Svært mye av gleden vi føler over livet er nemlig forhåndsprogrammert allerede ved fødselen, viser den nye doktorgradsavhandlingen.

At vi alle går rundt med hvert vårt personlige “lykkenivå” er tidligere dokumentert. Mens noen stort sett føler seg tilfredse og lykkelige med tilværelsen, sliter andre med vedvarende følelser av misnøye og utilfredshet.

Men til nå har forskerne vært usikre på hvorfor noen scorer så høyt på denne innebygde lykkeskalaen, mens andre gjør det dårligere.

- Det denne studien viser er at genene styrer 80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse. Ytre faktorer har ofte bare kortvarig effekt på lykkefølelsen, forteller forsker Ragnhild Bang Nes.

Hun har nettopp forsvart en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.

Norske tvillinger

Tanken om at genene styrer nesten hele vår grunnleggende lykkefølelse, kan virke overraskende, fordi alle jo opplever store skiftninger i humøret fra tid til annen.

Negative opplevelser, som et vanskelig brudd med kjæresten, vil forverre lykkefølelsen også hos de mest sprudlende fornøyde blant oss. Og en svært positiv hendelse, som det å få drømmejobben, vil gjøre noe med humøret selv hos superpessimisten.

- Vi påvirkes hele tiden av det som skjer oss. Men forbausende raskt vil de fleste tilpasse seg den nye situasjonen, og vende tilbake til sitt naturlige lykkenivå, sier den 37 år gamle forskeren ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt i Oslo.

En- og toeggede

Til grunn for studien er flere omfattende undersøkelser av norske tvillinger. I én av studiene ble 4 400 tvillinger fulgt gjennom en seksårsperiode. Tvillingene var mellom 18 og 31 år gamle. I to andre undersøkelser deltok en annen gruppe med over 8000 norske tvillinger.

- Ved å sammenligne store grupper av eneggede og toeggede tvillinger, kan man finne ut hvor viktig gener og miljøfaktorer er for helse og personlighetstrekk, forklarer Ragnhild Bang Nes.

Mens eneggede tvillinger har helt identiske gener, deler toeggede tvillinger omtrent halvparten av genmaterialet, altså som hos vanlige søsken.

Ved å sammenligne disse tvillinggruppene kan forskerne finne ut mer om hva som er genetisk styrt, og hva som må skyldes ytre faktorer som oppvekst og miljø.

- Det har ikke tidligere vært gjort tilsvarende undersøkelser med et så omfattende datamateriale, og med så avanserte metoder sier Bang Nes.

Genene styrer

For å avdekke den subjektive (selvopplevde) lykkefølelsen måtte tvillingene svare på en rekke detaljerte spørsmål. Blant annet ble erfaring med angst, depresjoner og søvnproblemer kartlagt.

- Studien viser at noen er mer utsatt for psykologiske problemer enn andre, og at denne forskjellen er relativt stabil og påvirket av gener. Det samme gjelder positive følelser - noen synes å være i stabilt bedre humør enn andre, sier forskeren.

Undersøkelsen viser også at de ytre faktorene spiller en svært kortvarig rolle for lykkefølelsen.

- Det at miljøfaktorene generelt påvirker oss så kortvarig, var et overraskende funn. Dette avviker fra psykologiske teorier om at tidligere erfaringer gjerne har varige og store effekter, sier Berg Nes.

Det er altså mer vanlig å komme seg etter kriser enn å forbli varig traumatisert.

Samtidig går det fram av doktorgradsavhandlingen at enkelte miljøfaktorer, enten tidlige opplevelser i livet eller erfaringer som hele tiden gjentar seg, også kan ha langvarig betydning.

- Gå til psykologen

At den grunnleggende lykkefølelsen er medfødt, er naturligvis godt nytt for de som stort er fornøyde. Sjansen er jo stor for at de vil føle seg tilfredse også i fremtiden, i følge undersøkelsen.

Men de som allerede sliter med tilværelsen har kanskje fått enda en grunn til å deppe. Betyr funnene i undersøkelsen for eksempel at det er nytteløst å oppsøke psykologisk hjelp?

- Nei, det betyr det absolutt ikke! Tvert i mot viser resultatet at det nettopp er i miljøet man har et endringspotensiale, sier forskeren.

Hun understreker også at studien er svært grovkornet, og lite egnet til å brukes på individnivå.

- Forskning viser at man også over tid kan ha god effekt av psykoterapi. Men positiv endring kan altså være vanskeligere for noen enn for andre. Det er også mulig at enkelte vil trenge “behandlingspåfyll” innimellom, sier Ragnhild Bang Nes.

Menn er lykkeligst

Blant de mange tusen tvillingene i undersøkelsene, var mennene generelt noe lykkeligere enn kvinnene.

- Kvinner rapporterer flere ubehagssymptomer, som angst, depresjon og søvnproblemer, sier Bang Nes.

Studien viser også at kvinners følelse av lykke og psykologisk ubehag/symptomer er noe mer styrt av miljømessige faktorer enn hos menn.

- Det er til dels ulike sett av gener som virker inn hos kvinner og menn, og genene synes å ha noe større effekt hos menn, sier forsker Ragnhild Berg Nes.

Referanse:

Ragnhild Bang Nes; Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo: Well-being and psychological distress: Genetic and environmental influences on stability, change and covariance.