Når en elev har problemer på skolen, kan det ha sammenheng med miljøet i skolen eller forhold i hjemmet. Det er en fare for at de ansatte i skolen overser slike problemer når de er så opptatt av diagnoser, mener forskere.

Diagnoser får ofte skylda når barn får trøbbel

ADHD og Aspbergers blir ofte brukt som forklaring når en elev kommer i trøbbel på skolen. Når barnet selv blir forklaringen er det lett å glemme miljøet, mener forskere. 

11.9 2017 05:00

Ansatte i skolehelsetjenesten, spesialpedagoger, skolepsykologer og andre som jobber med elevenes helse, er lite kritiske til bruk av nevropsykiatriske diagnoser, som for eksempel ADHD. Det mener forskere ved Gøteborgs universitet.

De har intervjuet ansatte ved ni grunnskoler sør i Sverige. De finner at disse yrkesgruppene har stor tiltro til diagnoser. De bruker dem ofte som hjelp og støtte når elever havner i bråk eller situasjoner som handler om mobbing og trakassering.

En trylleformel for å utløse ressurser

En forklaring kan være at det siden 1990-tallet har vært mangel på penger til å støtte elever med problemer i den svenske skolen, mener forskerne. Diagnosene blir nå derfor brukt for å utløse økonomiske ressurser.

Når en elev har atferdsproblemer, kan det ha sammenheng med miljøet i skolen eller forhold i hjemmet.

Det er en fare for at de ansatte overser slike problemer når de er så opptatt av diagnoser, sier forskerne ved Gøteborgs universitet i en pressemelding.

I stedet for å forsøke å påvirke og endre skolemiljøet satser personalet på utredninger av den enkelte elev.

De urolige desemberbarna

Også norske forskere mener at det kan se ut som om skoler forsøker å løse uroproblemer med å stille individuelle diagnoser.

Ved Institutt for samfunnsforskning har de sett på sammenhengen mellom det å være yngst i klassen og ADHD-diagnoser.

De finner at de mest umodne barna i en klasse oftere får en ADHD-diagnose. 

–  Det er flere barn født i desember, de yngste i en klasse, enn barn født i januar, de eldste, som får ADHD-diagnose. De yngre er gjerne mer urolige enn de eldre, det er naturlig. Det er grunn til bekymring hvis det å være yngst kan føre til en ADHD-diagnose og kanskje medisinering, sier forsker Marte Strøm.

Internasjonale studier viser også at sannsynligheten for at de yngste i klassen får en ADHD-diagnose for eksempel øker med flere elever i en klasse.

– Dette peker også mot at skolen har en rolle når flere får diagnosen. Vi vet ikke om dette gjelder for Norge, men når diagnostiseringen varierer så mye, bør vi lete etter årsaker. Kanskje vi burde lete i det norske skoleverket, sier Strøm.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser blant 510 000 norske barn i alderen seks til 14 år. De finner en betydelig forskjell både i diagnostisering og medisinering av ADHD mellom de som er født tidlig på året og de som er født sent på året,

Kan ha pedagogiske utfordringer

En ADHD-diagnose kan være en lettelse både for foreldrene og lærerne, som får identifisert problemet.

– Men dette er kanskje egentlig pedagogiske utfordringer i klasserommet, som blir individualisert, sa professor Aksel Tjora fra NTNU til forskning.no tidligere i år.

Tjora mener ADHD-diagnostisering og medisineringen av uoppmerksomme og rastløse barn, samtidig fritar skoleverket fra ansvaret for å legge de pedagogiske forholdene bedre til rette for de yngste barna. 

Kilde: 

Ylva Odenbring, Thomas Johansson, Kristina Hunehäll Berndtsson The many faces of attention deficit hyperactivity disorder: Unruly behaviour in secondary school and diagnostic solutions, Power and Education, mars 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.