Kreative er oftere psykisk syke

Kunstnere og forskere får oftere psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Aller verst er det for forfattere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vincent van Gogh malte bildet Stjernenatt i 1889. Motivet viser stjernehimelen over Saint-Remy, sett fra vinduet på asylet der kunstneren bodde. (Foto: Wikimedia Commons)

Vincent van Gogh, som malte noen av sine vakreste bilder mens han oppholdt seg på sinnssykeasylet i Saint-Remy i Provence.

Virginia Woolf, som til slutt ga opp kampen mot depresjonen, og fylte frakkelommene med stein før hun gikk i elva.

Den paranoid schizofrene nobelprisvinneren John Nash, som har gitt inspirasjonen til filmen Et vakkert sinn.

Forestillingen om det gærne geniet er slett ikke ny. Men nå antyder en svensk kjempestudie at mytene faktisk har solide røtter i virkeligheten.

Kunstnere, forfattere og forskere

Resultatene viser at bipolar lidelse er vanligere i alle grupper mennesker med kunstneriske eller vitenskapelige yrker: fra dansere og fotografer til forskere og forfattere.

Selv pasientenes slektninger har oftere kreative yrker, står det i en pressemelding fra Karolinska institutet, hvor forskningen er gjort.

Sammenhengen er spesielt sterk for forfattere. De ser ut til å ha økt risiko for de fleste psykiske sykdommer.

Forfattere blir oftere rammet av bipolar lidelse, schizofreni, depresjon, angstlidelser og misbruk. De har også en 50 prosent høyere risiko for å begå selvmord, sammenlignet  med resten av befolkningen.

Fordelaktige trekk ved sykdom

Virginia Woolf fotografert av George Charles Beresford i 1902. (Foto: Wikimedia commons)

Dette vekker tanker om hvordan vi skal se på psykisk sykdom, mener mannen bak rapporten, Simon Kyaga fra Karolinska institutet i Sverige.

- Om man har det synet at visse ting forbundet med pasientens sykdom faktisk er fordelaktige, da åpner det for en ny måte å forholde seg til behandlingen, sier han i pressemeldingen.

- Da må legen og pasienten i samråd bli enige om hva som skal behandles og i så fall på bekostning av hva.

- Innen psykiatrien og medisinen generelt har det vært en tradisjon for å se sykdom i et svart-hvitt-perspektiv, der man har strebet etter å kurere pasienten og få bort alle innslag som er ansett som syke.

Nesten hele Sverige med

Kyagas resultater er basert på data fra nesten 1,2 millioner pasienter, og deres slektninger helt ut til tremenningnivå.

Alle ble sammenlignet med friske kontrollpersoner, og dermed er altså størsteparten av den svenske befolkningen de siste tiåra inkludert i studien.

Undersøkelsen omfattet mange psykiske diagnoser, som schizoaffektiv lidelse, depresjon, angstlidelse, alkoholmisbruk, stoffmisbruk, autisme, ADHD, anoreksi og selvmord.

Dette er dermed den største undersøkelsen som har dokumentert en sammenheng mellom kreativitet og psykisk sykdom.

Referanse:

S. Kyaga, M. Landén, M. Boman, C. M. Hultman, N. Långström & P. Lichtenstein, Mental illness, suicide and creativity: 40-Year prospective total population study,
Journal of Psychiatric Research, oktober 2012.

Powered by Labrador CMS