- Det er fremdeles stor variasjon i bruken av tvang, sier Tonje Lossius Husum ved Universitetet i Oslo.

Hun har gjort en doktoravhandling om bruk av tvang i psykisk helsevern.

I studien konkluderer hun med at skjerming og mekaniske tvangsmidler oftest blir brukt når pasienter er urolige eller aggressive, og når de oppleves som selvskadende eller selvmordstruende.

Slike tiltak så også ut til å bli brukt oftere i større byer.

Ulike pasienter og forhold

Husum tok for seg 1016 tvangsinnlagte pasienter og 527 tverrfaglig personell på 32 akuttavdelinger. Det representerer omtrent 75 prosent av alle akuttavdelingene i Norge. 

- Tvangsmedisinering ble oftere benyttet når pasienten var godt kjent av innleggende instans og når pasienten hadde en schizofrenidiagnose, sier Husum.

I arbeidet med forskningen utviklet hun et spørreskjema for å kartlegge personalets holdninger, hvor hun delte dem inn i tre grupper: de som så tvang som krenkende, de som så tvang som omsorg og nødvendig for sikkerheten, og en gruppe som så tvang som en del av behandlingen. 

- Det var kanskje litt overraskende, men de ansattes holdninger kunne ikke statistisk forklare forskjellene i bruk av tvang, sier Husum. 

Hun sier forskjellene så ut til mer å skyldes karakteristika ved pasientene og organisatoriske forhold i avdelingene.

Mål om mindre tvang

Det er et helsepolitisk mål å redusere tvangsbruken i psykisk helsevern, og juni i år overleverte et regjeringsoppnevnt utvalg en rapport om den vanskelige balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar.

De siste årene har mange programmer tatt sikte på å minske tvangsbruken.

På Ullevål Sykehus tok man organisatoriske grep, og satte erfarne psykiaterne og psykologer til å vurdere ved innleggelsene, i stedet for å ha dem i bakhånd som en ekstra ressurs ved vanskelige situasjoner.

- Det viste seg å ha veldig god effekt, og bruken av tvangsinnleggelser gikk kraftig ned, sier Husum. I det hele tatt har mange programmer hatt god effekt. Et program ved Blakstad reduserte bruken av tvangsmidler kraftig.

Ifølge forskeren har Legeforeningens gjennombruddsprosjekt hatt godt gjennomslag, og Brukerstyrt alternativ til tvang (BAT) har også gode resultater.

- Gode resultater

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten holder på å gå gjennom studier for reduksjon av tvang, og en rapport er snart på vei. En del har handlet om mer individualisert behandling, økt brukermedvirkning, debriefing og læring av situasjoner i etterkant, kompetanse i deeskalering og kommunikasjon generelt, sier Husum.

- Det er veldig positive erfaringer man har gjort i disse forsøkene på å redusere bruken av tvang. Nesten alle programmer man har forsøkt, har hatt effekt. At man viser ønske og vilje til å redusere tvangsbruken, ser nesten ut til å gi resultater i seg selv. Så der vi er nå, ser fortsatt satsning på reduksjon av tvang i psykiatrien ut til å ha svært gode forutsetninger for å lykkes, avslutter hun.

Referanse:

Tonje Lossius Husum, Use of Coercion and Staff Attitudes in Acute Psychiatric Wards in Norway, doktoravhandling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, november 2011 (sammendrag)