Selvhjelp mot samlemani

De aller fleste av oss samler på et eller annet, men for enkelte blir det å samle på unødvendige ting en tvangshandling, med alvorlige følger for helse og sosialt liv. Nå skal en ny behandlingsmetode prøves her i landet.
14.3 2009 05:00


“Samlemani er den mest resistente formen for tvangshandlinger, og kan ta lang tid å behandle. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)”

Å samle på ting kan kanskje føre til at du får besøk av Norge Rundt-redaksjonen, som vil komme for å se på alle bruskorkene dine.

Men for noen tar samlingen overhånd, og huset fylles opp til randen av tilsynelatende verdiløse gjenstander.

Fordi huset er stappfullt av ting, er maniske samlere ofte også sosialt isolerte, og samlingen kan føre til alvorlig stress og funksjonsnedsettelse.

Samlere bruker ofte svært mye tid på å flytte rundt på ting uten å hive noe.

En tidligere amerikansk studie av eldre samlere konkluderte med at samlemani førte til brannfare, uhygieniske leveforhold og at de ikke kunne lage mat hjemme på grunn av alle tingene de hadde.

Vanskelig å behandle

Når det blir en så stor opphoping av ting i hjemmet ditt at det forhindrer deg fra å bruke rommene til det de skal brukes til, når sofaen og stolene i stua er så fulle av skrot at du ikke kan ta imot besøk, da kan det hende at du har samlemani.

Dette er den tvangslidelsen som er vanskeligst å behandle.

Men nå har norske forskere fått finansiering fra Stiftelsen for norske helse- og rehabiliteringsorganisasjoner til å oversette en bok om samlemani. Det er en selvhjelpsbok basert på en amerikansk metode.

Forskerne ved NTNU skal også sette i gang et pilotprosjekt basert på metoden.

Lærer å sortere

Boka heter Behandling som Nytter, og er en oversettelse av den amerikanske Compulsive Hoarding and Acquiring, skrevet av Gail Steketee og Randy Frost.

Hjemmebesøk av lege er del av behandlingen, og pasienten får også hjemmelekser som går ut på å utvikle en organiseringsplan og et arkivsystem.

I tillegg skal pasienten sortere og organisere tingene sine rom for rom gjennom hele huset.

- Sterk tilknytning til ting

Prosjektleder for oversettelsesarbeidet er førsteamanuensis i klinisk voksenpsykologi ved NTNU, Patrick A. Vogel.

Han sier til forskning.no at samlemani er den mest resistente formen for tvang, og at de som er rammet er preget av mer ambivalens enn andre tvangslidende.

- Pasientene ser store fordeler ved tingene de har samlet, og er sterkt knyttet til dem. De opplever også sterk smerte når de kvitter seg med ting.


“Samlemani kan forårsake alvorlig stress, og forekommer oftere hos eldre. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)”

- Nyere forskning tyder på at de også kan ha vanskeligheter med å kategorisere ting, noe som er nødvendig for å sortere viktige fra uviktige eiendeler, sier Vogel.

- Pasienten er medvirkende i alle avgjørelser fra første stund, og ingen tvang anvendes. I behandlingen brukes blant annet diverse kartleggingsinstrumenter, som måler hvor mye samlemanien reduserer livskvaliteten.

- Lovende effekt

Vogel sier at dette skal bidra til å øke motivasjonen for det krevende ryddearbeidet som må til.

- Et vellykket mål for terapien er å klare å redusere med 50 prosent de eiendelene som er blitt samlet, uten at nye kommer i deres sted.

Vogel forteller at forskerne har forsøkt behandlingsmetoden med en pasient allerede, med lovende effekt. Behandlingen går over lengre tid, ofte opp mot ett år. 

- Vil søke om flere midler

Sidsel Myhr Nilsen, som er leder for Norsk OCD-forening ANANKE (en brukerorganisasjon for mennesker med tvangslidelser), sier til forskning.no at boka kan brukes i kombinasjon med terapi, og også som et hjelpemiddel ved eventuelle tilbakefall etter terapien er over.

- Samlemani er en diagnose som er svært vanskelig å bli kvitt, og det har til nå vært få tilbud til pasientene her i landet, sier Nilsen.

Hun forteller at behandlingsmetoden som boka tar for seg har vært brukt her i landet i noen år allerede, men at det nye er at dette er en selvhjelpsbok.

Hun sier også at ANANKE er i ferd med å søke om midler til å oversette flere bøker om forskjellige tvangslidelser til norsk.

Kilde:

Gail Steketee og Randy Frost, Compulsive Hoarding and Acquiring, Oxford University Press, 2007

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om samlemani

Samlemani er definert som det å ta vare på og ikke greie å kvitte seg med verdiløse ting, selv om de for andre ikke har noen verdi.

I USA er det mellom 700 000 og 1,4 millioner mennesker med samlemani.

Maniske samlere har ofte huset fullt av så mye ting at det bare så vidt er plass til å gå fra rom til rom.

De vanligste tingene å samle på er gamle aviser, blader, klær, vesker, bøker, post, notater og lister.

Kilde: Compulsive Hoarding Website

Når har du samlemani?

Når du samler og ikke greier å kaste en stor mengde ting, som i følge folk flest har begrenset eller ingen verdi, som for eksempel gamle aviser eller tom emballasje.

Når denne opphopningen av ting er langvarig, og ikke skyldes en nylig flytting eller oppussing.

Når du lider betydelig ubehag eller funksjonsforstyrrelse på grunn av samleadferden.

Kilde: Ananke.no