Forskere har undersøkt søvnproblemene blant overlevende to år etter 22. juli. De har nå publisert en forskningsartikkel om dette. Bildet viser forberedelsene før rundt 1500 pårørende og overlevende etter terrorangrepet skulle komme på besøk på øya i august 2011.

Mange Utøya-overlevende hadde søvnproblemer to år etter terroren

Vi mangler helsepersonell som har nok kunnskap om søvnproblemer og behandling av dem, mener forskere.

3.10 2017 05:00

Etter angrepet mot AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011, der 69 mennesker ble drept, fikk mange av de overlevende problemer med søvnen. To år etterpå slet en del fremdeles med dette, ifølge en studie som forskere ved Universitetet i Bergen har gjort.

Av de 42 unge menneskene som forskerne spurte, sa over halvparten at de hadde søvnforstyrrelser. I en annen gruppe unge som forskerne sammenlignet med, som ikke hadde vært på Utøya, hadde bare 14 prosent dette. Mange flere i Utøya-gruppa enn i kontrollgruppa hadde i 2013 mareritt hver uke.

Funnene viser at det er et behov for å bli bedre til å slå fast og behandle søvnforstyrrelser blant unge mennesker som har opplevd traumer, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet Journal of Traumatic Stress.

For lite søvn gjør at vi fungerer dårligere. Det øker også risikoen for at vi får psykiske problemer og kan forsterke de vi allerede har. Symptomer på angst og depresjon kan bli sterkere, ifølge forskerne.

– Behandlingstilbudet for unge med traumer bør ha et individuelt tilpasset søvntiltak, sier en av forskerne, førsteamanuensis Janne Grønli ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, til forskning.no.

For lite kompetanse


Janne Grønli. (Foto: Universitetet i Bergen)

– Vi vet at hvis søvnproblemene behandles, kan disse symptomene reduseres og bidra til at man blir frisk. Før tenkte leger og forskere at søvnproblemer bare var en del av den psykiske lidelsen. Nå vet vi at vi må behandle både søvnproblemet og den psykiske lidelsen, sier Grønli.

Men forskerne mener funnene deres viser at mange i helsevesenet fremdeles ikke kan nok om søvnproblemer og hvordan de skal behandle dem.

– Søvnproblemer er utbredt i befolkningen og blant pasienter i psykologisk behandling. Likevel er det fortsatt liten kunnskap om betydning av søvn ved mental helse hos helsepersonell, sier Grønli.

Søvn vektlegges lite i utdannelsen av helsepersonell i Norge, både innen psykologi, medisin og sykepleie, mener hun.

Leger og psykologer bør rett og slett spørre pasienter som har opplevd traume eller med psykiske problemer, om hvordan de sover, mener forskerne.

– Leger bør spørre: Sover du godt? Er du uthvilt på dagen? Fungerer du godt på dagtid? Fungerer man godt på dagtid, er det ikke sikkert at man har et problem, sier Grønli.

Utøya-terroren er et eksempel på én type traume. Men traumer kan også være andre typer hendelser og situasjoner som varer over lengre tid, for eksempel forsømmelse fra omsorgspersoner, og fysisk og psykisk misbruk tidligere i livet.

Noen får søvnproblemer etter traumer, mens andre gjør det ikke. Det så Grønli og co i studien av Utøya-overlevende også.

Søvnløse to år etterpå

For å finne ut hvor mange som slet med søvnen to år etter terrortimene på Utøya i 2011, hadde forskerne kontakt med 42 overlevende. Disse svarte på spørreskjemaer og sov med aktivitetsmålere om natten.

52 prosent svarte at de opplevde å ha forstyrret søvn. I tillegg fant forskerne at Utøya-ungdommen sov i snitt rundt tre kvarter kortere, og mange flere av dem hadde hyppige mareritt, sammenlignet med de som ikke hadde opplevd terroren. 56 prosent innfridde kriteriene for insomni, altså søvnløshet.

– Vi spurte også hvor lenge deltakerne hadde hatt søvnforstyrrelser. Ingen av de overlevende kunne huske å ha hatt søvnforstyrrelser før Utøya, sier Grønli.

Forskerne innvender selv at de gjerne skulle hatt med flere enn 42 personer i studien. Da ville resultatene ha stått sterkere. En annen svakhet ved studien er at det nesten alltid en mulighet for at deltkakere ikke alltid gir helt riktige svar når de selv rapporterer dem inn.

De ga dessuten forskerne opplysningene gjennom spørreskjema. Ideelt sett hadde et klinisk intervju med personene i studien vært bedre for å vurdere symptomer og stille diagnose, innvender forskerne.

– Vet om flere som har det enda

Forskerne kartla ikke i studien hva slags behandling deltakerne faktisk hadde fått for søvnproblemer. Men de mener at resultatene viser slik diagnostisering og behandling for søvnforstyrrelser hos unge etter traumer bør bli bedre.

Dag André Anderssen var på Utøya sommerdagen i 2011 da til sammen 77 personer ble drept der og i Regjeringskvartalet. Anderssen er nestleder i Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene.

Han er klar over at en del av de overlevende har hatt problemer med søvnen.

– Jeg vet om flere som fremdeles har det, sier han.

– Jeg tror noen få har vært innom søvnklinikker. Jeg vet også at noen har fått ganske kraftige sovemedisiner, men jeg vet ikke om de faktisk har tatt tak i årsaken til problemet, sier Anderssen til forskning.no.

Lærte teknikker på samlinger

Etter terrorangrepet husker han at de fikk vite at den traumatiske opplevelsen ville kunne gjøre at de sov dårligere.

– Vi fikk beskjed om at det å ha problemer med søvnen i ettertid ville være naturlig, men at det ville gå over. Men jeg kan ikke huske at det var et fokus på at nå skal vi behandle søvnen din, sier han.

Han understreker at søvnproblemer ble et samtaletema på to store samlinger for overlevende, i 2015 og 2016, der over 100 personer deltok hver av gangene. Til sammen overlevde 495 av de som var på Utøya 22. juli 2011.

– Da var det stort sett problemer med å sovne vi snakket om, og ikke problemer under søvnen. Noen hadde selv lært seg teknikker som fungerte for dem, og i tillegg fikk vi noen ganske gode tips.

– For eksempel å roe ned mot slutten av dagen, unngå fysisk aktivitet og tv-serier og ting som engasjerer for mye på kveldstid. Tunge måltider var ikke lurt, mens rolig musikk var et triks vi fikk vite om, og det å ha en god sovestilling, sier Anderssen.


Med rosemarkeringer over hele landet markerte folk i Norge sin sorg, støtte og sympati med de overlevende og pårørende etter terroren 22. juli. (Foto: Aleksander Andersen / NTB scanpix)

Søvnproblemer kom fram

Nils Petter Reinholdt var både på samlingen i 2015 og 2016, som spesialrådgiver ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Øst (RVTS Øst).

– Søvn ikke var blant de hyppigst nevnte tema ungdommene på forhånd hadde meldt inn at de ønsket å snakke om i grupper på de store samlingene i 2015 og 2016, sier Reinholdt til forskning.no.

Men under gruppesamtalene begge år kom det likevel fram at søvn var et problemområde mange av ungdommene strevde med, ifølge ham.

I samtalegrupper på samlingen i 2016 sa mange av ungdommene at de slet med søvn, konsentrasjon og hukommelse, og at flere hadde oppsøkt hjelp og fått varierende støtte og utbytte av dette, ifølge notater som ble tatt den gangen.

I tillegg til innsovningsteknikkene som Dag André Anderssen lærte i sin gruppe, ble deltakerne også vist stressmestrings-appen SMART.

– Flere av ungdommene etterlyste slike konkrete mestringsstrategier, som de rapporterte at de i liten grad hadde blitt presentert for i behandling.

– Basert på blant annet disse erfaringene ser det ut til at vi er for lite aktive når det gjelder å utforske og bistå rammede som strever med søvnproblemer etter traumatiske hendelser, sier Reinholdt til forskning.no.

– Finn årsaken til problemene

Vi vet ikke så mye om hvor lang tid det tar før søvnproblemer avtar etter et traume, ifølge Janne Grønli. Men hun viser til studier som tyder på at det kan ta flere tiår.

– Fra studier etter krigen i Kuwait var det oppfølging ti år etterpå. Da var det fremdeles søvnforstyrrelser blant de som hadde opplevd krigen på nært hold. En annen studie viste at blant mennesker som hadde opplevd en dramatisk ulykke i Aberfan i Wales på nært hold, var det søvnforstyrrelser 33 år etterpå.

I 1966 traff et stort skred en skole i denne byen og drepte 116 barn og 28 voksne.

– Det er så viktig å ta tak i det og behandle det, sier Janne Grønli.

– Trenger individuelle tiltak

De av deltakerne i studien som hadde fått en psykisk lidelse etter Utøya, kunne bruke to timer på å sovne to år etter terrorangrepet.

– Da er spørsmålet: Hvorfor tar det to timer for deg å sovne? Er det tanker du ikke klarer å slippe? Da er det tankene som må jobbes med før personen går inn på soverommet. Hvis du ikke bearbeider vanskelige tanker på dagtid, er det lett at alle bekymringene kommer når det blir stille og mørkt rundt deg, sier Grønli.

Et råd hun gir er å sette av en «bekymringstime» to til tre timer før leggetid.

– Snakk med noen – eller skriv bekymringen ned på et papir. Papiret kan du kaste etterpå hvis du vil. Er du anspent? Da kan du jobbe for eksempel med å lære deg avslapningsteknikker.

En stor del av deltakerne i søvnstudien hadde mareritt én eller flere ganger uka. Her finnes det en teknikk som heter Image Rehersal Therapy som hjelper, ifølge Grønli. Den går ut på å jobbe med drømmen på dagtid slik at den etter hvert blir mindre truende. 

For å kunne sette opp søvntiltak som passer til den enkelte, er det viktig å ha god oversikt over søvnmønsteret og søvnproblemene dine, understreker hun. Når legger du deg? Hvor mye sover du til sammen? Er du trøtt på dagtid? Sover du på dagen? Hva slags sengetidsrutiner har du og hva tenker og føler du på?

– Dette kan gi tiltakene mål og retning. Hvis den unge kjenner på en uro som øker når kvelden kommer, er det er et poeng å jobbe med å fjerne det som er utrygt, sier Grønli til forskning.no.

Referanse: 

J. Grønli mfl: Life Threat and Sleep Disturbances in Adolescents: A Two-Year Follow-Up of Survivors From the 2011 Utøya, Norway, Terror Attack. Journal of Traumatic Stress, 6. juni 2017. Sammendrag. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.