To blåmeiser forsyner seg av en meisebolle.

De som kikker på småfugler har bedre mental helse

Du kan bli mindre stresset og deprimert om du kikker på småfuglene der du bor.

4.3 2017 04:00

Kanskje sitter de i trærne eller på plenen din?

Har du hengt opp en fuglemater og fylt den med solsikkefrø eller knyttet fast noen meiseboller i buskene utenfor vinduet, kan du få besøk av både kjøttmeiser og dompaper og kanskje den fargerike nøtteskrika.

Det er blant andre psykologer og ornitologer, eller fugleforskere, som har samarbeidet om den nye britiske studien.

Forskerne så på den mentale helsen til 263 personer i ulike aldre og fra ulike samfunnslag. Slik fant de at mennesker som har småfugler nær innpå seg i nabolaget, har mindre risiko for å være stresset, deprimerte eller for å ha angst. For at det skal finnes småfugler, må det også finnes busker og trær.

Flere fugler = bedre mental helse

Mens fugleforskerne registrerte hvor mange småfugler det var på et sted hver ettermiddag (da var det mest sannsynlig at folk så dem), så registrerte psykologene studiedeltagernes mentale helse.

Etter at å ha kontrollert for andre mulige påvirkningsfaktorer som standarden på nabolagene, folks alder og økonomi, så forskerne en klar sammenheng mellom småfugler og vegetasjon på den ene siden, og mental helse på den andre.

I de tre britiske nabolagene som var med i studien kunne folk følge med på blant annet svarttrost, rødstrupe, blåmeis og kråker. Forskerne fant ikke noen sammenheng mellom hva slags fugler folk så og deres mentale helse. Det de fant var at jo flere fugler det var rundt omkring, desto bedre var den mentale helsen.

– Denne forskningen kan sette oss på sporet av hvilken rolle naturen har som nøkkelkomponent i den mentale helsen vår, sier forskeren Daniel Cox ved Universitetet i Exeter i en pressemelding.

Mer kontakt med natur

Forskerne gjorde mange beregninger av sammenhenger. En av disse konkluderer med at dersom 20 prosent av arealet i et byområde blir dekket med vegetasjon, så kunne antallet angsttilfeller blant innbyggerne reduseres med opp til 17 prosent. Er 30 prosent av arealet dekket med vegetasjon, kan tilfeller av angst reduseres med 25 prosent.

Forskerne bak studien konkluderer med at spesielt mennesker som bor i urbane områder, kan høste klare fordeler av å ha mer kontakt med natur.

Det gjør det viktig hvordan det ser ut der vi bor i byer og tettbygde strøk.

Spesielt busker, trær og fugleliv kan ha effekt på negative mentale opplevelser som depresjon, angst og stress, mener forskerne.

Enkel sammenheng mellom natur og psyke

Selv om det kan ligge kompliserte årsaker bak lidelser som depresjon og angst, mener forskerne at det antakelig er en ganske enkel sammenheng mellom opplevelse av natur og vårt psykiske velbefinnende.

Tidligere forskning på området har stort sett målt hvor mye grønn natur som folk har rundt seg og sett det i sammenheng med folks psykiske helse. Forskerne bak denne studien mener at det også er viktig å se på særskilte komponenter i den naturen vi har rundt oss – som småfugler.

Kanskje er det mulig å sette i verk spesielle tiltak i offentlig eller privat regi, som gjør at flere småfugler trives i byer, foreslår forskerne.

Hvorfor mater folk småfugler?

Det bringer oss til en annen britisk studie som også ble gjort i fjor, og som satte seg fore å bringe klarhet i hvorfor folk egentlig gir småfugler mat. 

Tre alternative hypoteser ble lansert av forskerne. Den første sa at folk mater småfugler for sitt eget psykiske velbefinnendes skyld. Den andre hypotesen sa at de er opptatt av småfuglenes velbefinnende. Den tredje sa at det er fordi mating av småfugler gir folk en følelse av ro og tilknytning til naturen rundt seg.

Studien konkluderte med at småfuglmaterne blant oss generelt er mer avslappede mennesker med et nærmere forhold til natur enn andre. Generelt er det den viktigste årsaken, kom denne studien altså fram til.

Å ha et nært forhold til natur kan altså gå ut på noe så tilsynelatende enkelt som å gi småfugler mat.

Referanse:

Daniel T.C. Cox m. fl: «Doses of Neighborhood Nature: The Benefits for Mental Health of Living with Nature», BioScience, 2017. Artikkelen

Daniel T.C. Cox m. fl: «Urban Bird Feeding: Connecting People with Nature», PLoS ONE, 2016. Artikkelen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.