Arbeiderpartiet sliter med å holde på sine trofaste velgere. I tillegg lekker det nå tidligere Arbeiderparti-velgere til alle kanter i politikken. – Det er noe av det verste som kan skje et politisk parti, mener valgforsker Bernt Aardal.

Hvor ble det av Arbeiderpartiets plan B?

Valgforsker Bernt Aardal er overrasket over at Arbeiderpartiet ikke har hatt en alternativ plan i valgkampen. 

5.9 2017 15:46

Siden juli har Arbeiderpartiet rast på meningsmålingene. De ligger nå langt nede på 20-tallet i oppslutning.

Hvis Arbeiderpartiet havner på en oppslutning på rundt 24–25 prosent, som de siste meningsmålingene viser, da snakker vi om historiske tall, mener Aardal.

I valget i 2001 fikk de 24,3 prosent oppslutning. Før det må vi helt tilbake til 1924 for å finne en så dårlig oppslutning. Da fikk de rundt 18 prosent av stemmene.

Mer utydelige

Det har skjedd noe med Arbeiderpartiet.

– De har blitt mer utydelige for velgerne sine, mener valgforskeren.

Han var en av flere forskere som deltok på en debatt om det kommende valget på Litteraturhuset i Oslo 5. september.


Ved inngangen av valgkampen ønsket Arbeiderpartiet å snakke om sysselsetting, skatt og likhet. Men kraften forsvant ut av Arbeiderpartiets plan A, mener Bernt Aardal. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Det lekker nå tidligere Arbeiderparti-velgere til alle kanter i politikken.

– Det er noe av det verste som kan skje et politisk parti. Da vet du ikke hva du skal gjøre. Hvilken strategi skal hente dem inn igjen? spør Aardal.

Aps beste saker ble borte

Årets valgkamp har vært preget av mange små saker. Det har vært vanskelig å få øye på de store spørsmålene. Og det har vært vanskelig å finne ut hva hovedmotstanderne Høyre og Arbeiderpartiet har vært uenige om, ifølge forskerne på Litteraturhuset.

Arbeiderpartiet innledet valgkampen med å satse hardt på arbeidsledighet og økonomisk krise. Disse sakene har nærmest blitt borte underveis i valgkampen, mener Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Dette er ikke bare pressens feil, hevder han.

– Det har blitt for liten avstand mellom hovedmotstanderne etter den siste regjeringsperioden.

Dagens Høyre har glidd i sosialdemokratisk retning, mener Lie. Dette har gjort at rommet for å markere en sosialdemokratisk venstrepolitikk i opposisjon ikke har vært så lett å finne.

– Det er knapt nok noen meningsforskjell igjen mellom Arbeiderpartiet og Høyre i næringspolitikken. Og den sittende regjering har gått mye lenger enn noen andre i å tilfredsstille partene i arbeidslivet.

Man skulle også tro at en blåblå regjering med mye penger ville lagt ut mye i skattelette og brukt små ressurser i offentlig sektor, mener Lie.

– Men tvert imot har de bygd ut offentlige tjenester som er tilgjengelige for alle, sa han.

– Du må ha en plan B

Ved inngangen av valgkampen ønsket Arbeiderpartiet å snakke om sysselsetting, skatt og ulikhet. Men det har ikke vært så lett å få velgerne med på at det er en krise i norsk økonomi. Det har tatt kraften ut av Arbeiderpartiets plan A, mener Bernt Aardal.

Og plan B og C har de tydeligvis glemt å lage.

Valgforskeren er overrasket over at de ikke har klart å snu seg rundt.

– Dette er jo et parti som burde ha lært. I en valgkamp må de ha både en plan B og C. Det skjer alltid noe som du må være forberedt på. Men de har bare hatt én plan. Og her snakker vi om det mest ressursrike partiet i norsk politikk. 

Oppgitt over mediene

Hvem som vinner valget var det ingen av forskerne som ville spå om. For vi kan ikke helt stole på meningsmålingene.

Utvalget av personer som blir oppringt og svarer på hva de vil stemme, er det største problemet, påpeker Aardal.

– Hvis du ringer rundt til folk i dag, er det i beste fall ti prosent som svarer. Problemet er at det kan være systematiske trekk ved dem som ikke svarer. De kan ha lav utdannelse. De er kanskje ikke så interessert i politikk.

Hvis ikke denne gruppen er med på meningsmålingene, kan du få et helt annet resultat når de går og stemmer.

Denne usikkerheten må mediene formidle, mener valgforskeren, som er oppgitt over hvordan medier presenterer slike målinger.

– Journalistens instinkt er å finne nyheter. Er det et spektakulært utslag på en meningsmåling, så blir det per definisjon en nyhet.

Dette er motsatt logikk av vitenskapen, mener Aardal.

– Hvis vi forskere finner noe som er i tråd med det andre har funnet, så styrker det vår forskning, ikke motsatt.  

Se video av debatten nederst i denne artikkelen på khrono.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord