Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den ferske bruddsida av denne 1,1 kilo tunge biten av Tissint-meteoritten viser de karakteristiske lommene av svart glass. (Foto: Natural History Museum, London)
For rundt 700 000 år siden skjedde det store saker på Den røde planet. Kanskje var det en asteroide som kom inn for landing. Eller en litt vel nærgående komet. Resultatet var uansett at litt av overflata av planeten ble sprengt i småbiter og blåst ut i rommet.
Og en av disse utkastede steinene fra naboplaneten vår ankom altså jorda sist sommer. Det vet vi fordi flere folk faktisk så den komme.
Klokka to om morgenen den 18. juli skjøt en ildkule igjennom atmosfæren øst i Marokko.
Et av øyenvitnene, Mr Aznid Lhou, beskrev etterpå at kula først hadde lyst gult, men så skiftet den farge og kastet et grønnlig skinn over hele området, før den delte seg i to.
I oktober samme år begynte nomadene i området å finne karakteristiske flamberte steiner i ørkenen et stykke fra landsbyen Tissint.
Sjelden mulighet
I dag vet vi altså at steinbitene fra meteoren i 2011, etter all sannsynlighet stammer fra Mars. Det gjør dem også svært spesielle. Ikke bare finnes det relativt få kjente meteoritter fra Den røde planet.
Av de flere titalls marsmeteorittene er det bare fem som er blitt observert på vei inn. Og det er veldig viktig for forskerne.
Landskapet i området der Tissint-meteoritten falt, sør i Marokko, er kanskje ikke så forskjellig fra steinens hjemtrakter. (Foto: H. Chennaoui Aoudjehane)
Mens flesteparten av de andre marssteinene er tæret av årevis i vær og vind på jorda, er steinen som falt ved Tissint knapt merket av det korte oppholdet her nede. Dermed har den også mer å fortelle om sitt opphav.
Mineraler fra overflata
Tissint-meteoritten inneholder stoffer både fra innsida, overflata og atmosfæren på Mars, skriver Hasnaa Chennaoui Aoudjehane fra Université Hassan II Casablanca og kollegaene hennes i ukas Science.
De mener det sammensatte innholdet i steinen kan forklares av at det en gang fløt væske på Mars.
Steinen må ha sittet nær eller på overflata på naboplaneten vår, tror de. Så må den ha blitt forvitret av en væske. Denne væsken må ha inneholdt mineraler som den hadde vasket med seg fra marsoverflata.
Baksida av den 1,1 kilo tunge steinen er nesten helt dekt av blank, svart smelteskorpe som ble dannet under meteorenes heite ferd igjennom atmosfæren. (Foto: Natural History Museum, London)
Ettersom tida gikk, ble noen av mineralene fra væsken avsatt i sprekker i steinen. Da steinen så ble sprengt ut for 700 000 år siden, bråsmeltet disse stoffene og ble til svart glass.
Stemmer med andre funn
Annonse
Slik ble de karakteristiske mineralene fra overflata altså bevart i glasset. Sjokksmeltingen fanget også litt av marsatmosfæren i steinen, skriver forskerne i Science.
De mener en slik teori er forenelig med funn fra både NASAs Vikingfartøy, roveren Spirit og ESAs Mars Express orbiter.
Så betyr dette at det en gang fløt vann på Mars?
Tja. Som vanlig er nok heller ikke dette funnet noe endelig svar. Men er vi heldige kan vår mann på Mars – Curiosity – finne enda sikrere spor i løpet av de neste åra.
Referanse:
H. Chennaoui Aoudjehane et al., Tissint Martian Meteorite: A Fresh Look at the Interior, Surface, and Atmosphere of Mars, Science Express, 11. oktober 2012.10.06
