Internett er blitt noe nesten alle har. Det har ført til at stadig flere spørreundersøkelser blir gjort på nettet, gjennom at du krysser av ulike svaralternativer. Sånn blir forskning også billigere.

Men blir svarene annerledes? Ja, ganske ofte.

Metodefeil

Forskningsmetode er en viktig del av forskerutdanningen. Forskere som ofte stiller spørsmål til et representativt utvalg mennesker, er svært opptatt av alt som kan påvirke resultatet av undersøkelsen deres i den ene eller andre retningen. Altså alt som kan gjøre at forskningen blir feil.

• Les også: Forskningsmetode for nyansane

Forskere vil gjerne kunne trekke klare konklusjoner. Men om resultatet av en undersøkelse helt eller delvis skyldes metoden forskeren har benyttet – for eksempel måten spørsmålet er stilt på – da er det stor fare for at konklusjonen blir feil.

5,5 prosentpoeng forskjell

I USA har det uavhengige forskningsinstituttet Pew nå gjort et eksperiment med 3000 deltagere, der de har stilt de samme 60 spørsmålene enten via telefon eller som internett-intervjuer, til to like store og sammenlignbare grupper mennesker.

• Les også: Hva kan vi bruke kvalitativ forskning til?

Pew konkluderer med at det kan påvirke resultatet mye om spørsmålet blir stilt over telefon eller på nett.

Forskjellen i de 60 svarene varierer fra 0 til 18 prosentpoeng. 5,5 prosentpoeng var en gjennomsnittlig forskjell mellom svarene som ble gitt i telefonintervjuer og i nettintervjuer.

Mer positivt på telefon

Forskjellen ble størst når forskerne stilte spørsmål om familieliv og sosialt liv.

Om du blir stilt slike spørsmål av et annet menneske via telefon, er det sannsynlig at du vil beskrive hverdagen din med familie eller venner i vesentlig mer positive vendinger, enn om du svarer gjennom et skjema på en nettside.

På telefon svarer folk også oftere at de har kontakt med naboer, at de bor i trivelige nabolag og at de har god helse.

På internett bekrefter oftere at de har dårlig råd og økonomiske vanskeligheter. Spesielt blant personer med lav inntekt, er det flere som på nett bekrefter at det står dårlig til med økonomien.

Store forskjeller i politikk-svar

Også når respondentene ble stilt politiske spørsmål, ble forskjellene ganske store. Her svarer folk generelt langt mer negativt på nett enn over telefon.

Den demokratiske presidentkandidaten Hillary Clinton er et godt eksempel: På nettet svarte 27 prosent av de spurte at de har et «svært ufordelaktig» inntrykk av henne, mens over telefon var det bare 19 prosent som svarte det samme.

• Les også: USA er mer politisk delt enn før

Generelt gir folk oftere «midt på treet»-svar over telefon, mens de på nettet svarer mer ekstremt i den eller andre retningen.

Gudstro påvirkes ikke

Den nye Pew-undersøkelsen fant også flere områder hvor det ikke lot til å ha noen betydning om spørsmålene ble stilt over telefon eller via nettet.

Når respondentene blir spurt om de har lest en avis, lyttet til radio eller sett på tv dagen før, påvirkes ikke svarene av undersøkelsesmetoden.

Det samme gjelder ved spørsmål om fysisk aktivitet eller om man tror på Gud.

Hvordan påvirker metodeeffekt?

Respondentene som svarer på spørreundersøkelser, kan på flere måter påvirkes av forskningsmetoden.

Et telefonintervju er ikke bare et intervju, det er også et sosialt møte mellom to mennesker. Overfor andre mennesker ønsker vi gjerne å framstille oss selv positivt. Slik kan det oppstå et press om å svare det intervjuobjektet tror er riktig svar. Eller unngå å svare noe man tror den andre kan reagere negativt på.

Tidligere forsøk har vist at vi slik underdriver alkohol- og medisinbruk, og overvurderer hvor gavmilde vi er eller hvor mye vi hjelper andre mennesker.

Hva bør så forskere som vil samle inn data bruke – telefonintervju eller nettintervju?

Pew-forskerne mener at nettet trolig er å foretrekke, iallfall om forskerne er ute etter å samle inn data om følsomme emner i privatlivet vårt.

Referanse:

Pew Research Center: «From Telephone to the Web: The Challenge of Mode of Interview Effects in Public Opinion Polls», mai 2015. Artikkelen