- Vi opplever at folk “stikker innom”. Tromsø ligger på ruten til Svalbard og forskere, politikere og andre mennesker som er relevante for oss legger turen innom oss. Denne effekten var fraværende i Oslo. Besøksfrekvensen vår er faktisk femdoblet. Dessuten har gjestene på seg “reisehatten” når de kommer til oss nå. Slik var det ikke da vil holdt til i Oslo. Vi merker at de føler seg friere og på den måten blir det lettere for oss å få god kontakt med dem, sier Orheim.

- Vi har svært gode kontakter inn i de fleste miljøer som er sentrale for oss. Det ser vi ikke bare på oppmerksomheten mange av prosjektene våre får, men også på at NP er blitt en viktigere og mye oftere benyttet møteplass for internasjonale møter og konferanser.

Orheim understreker også at de regionale politikerne i Tromsø er mer opptatt av NP enn det Oslopolitikerne var.

- Vi får gehør for behovene våre. Det er ikke til å legge skjul på at distriktspolitikerne har vist større interesse for våre behov, som for eksempel ønsket om å få nytt forskningsfartøy. Prosjekter som Snøhvit skaper en “regional kraft”, som også gjør oss mer synlige på det politiske nivå og som øker gjennomslagskraften vår.

Orheim medgir at de kjappe møtene med departementet er over, men mener at det har liten betydning.

- Nå må møtene planlegges god tid i forveien. Det eneste aberet med hensyn til avstand er at reisekostnadene til instituttet har gått opp, sier han.

Nok en gledelig erfaring NP har gjort er mengden av høyt kvalifiserte søkere som søker seg til instituttet.

- 10-15 søkere med doktorgrad til hver forskerstilling ga oss et luksusproblem og førte til høyere gjennomsnittlig realkompetanse enn mange hadde ventet. I dag kan vi skilte med høyt utdannede forskere fra mange land og mange av disse er i verdenstoppen innen sitt felt. Det har vist seg mye lettere å rekruttere utenlandske forskere til Tromsø enn det var til Oslo. Miljøet i nord blir sett på som mer attraktivt.

Orheim mener den vellykkede flytteprosessen til Norsk Polarinstitutt bør være et eksempel til etterfølgelse.

- Kunnskaps-Norge har liten mobilitet og i mange tilfeller er det viktig å huske på at man ikke mister kunnskap selv om man skifter sted. Vi har større innflytelse i dag enn vi hadde for ti år siden. Vi er dessuten blitt større. Noe av årsaken til at vi er blitt mer politisk interessante er oppmerksomheten rundt Barentshavspørsmålet og petroleum- og næringsutviklingen i nordområdene, men nettopp det at vi ligger her oppe i nord, har gjort oss bedre egnete til å ivareta våre oppgaver, avslutter Orheim.