Oppfølgende studier vil kanskje avsløre lysfenomener som er utløst av den voldsomme kollisjonen som har forårsaket tyngdebølgene.

Nye gravitasjonsbølger funnet

Denne gangen greide forskerne også å finne ut hvor gravitasjonsbølgene kom fra. Det gjør det lettere å forske videre på dem.

6.10 2017 05:00

For fjerde gang har forskerne klart å fange opp gravitasjonsbølger – altså svingninger i tid og rom. Også denne gangen kommer bølgene fra to sorte hull som smeltet sammen.

De tre første signalene kom fra de to enorme, amerikanske LIGO-detektorene. Denne gangen har også et europeisk måleapparat kommet på banen.

Det er observatoriet Virgo i Italia som fungerer sammen med LIGO-detektorene i Washington og Louisiana. Signalet ble fanget opp 14. august 2017, og med tre detektorer kan forskere nå si mer om hvor signalet stammer fra.

– Vi kan tillate oss å være begeistret. Det at vi nå har funnet hvor signalet kommer fra, er virkelig et scoop. Samtidig med at vi har to instrumenter som måler det. Det er fantastisk, sier Kristian Pedersen, som er direktør for DTU Space.

En artikkel om den siste oppdagelsen skal publiseres i tidsskriftet Physical Review Letters.

14. august 2017 registrerte LIGO Scientific Collaboration og Virgo-detektoren i Italia et gravitasjonsbølgesignal fra to sorte hull som kolliderte. (Video: Videofromspace/youtube.com)

Astronomer har sukket etter lys

Her på jorda trenger vi tre GPS-satellitter for å finne en nøyaktig posisjon, og det er nødvendig å ha tre detektorer for å finne plasseringen av den voldsomme hendelsen som utløste gravitasjonsbølgene.

Det er viktig for å utføre oppfølgende studier.

– Ut fra de rene LIGO-målingene kan vi si noe om hvor langt unna det var, og at det var sorte hull som smeltet sammen. Men det vi vil vite, er hvilken galakse det ligger i, og kanskje hvor i galaksen, mener Kristian Pedersen.

Da kan forskerne peke teleskoper i den retningen signalet kom fra, og se hva som skjer. Det er det astronomene drømmer om.

Åpner for overkommelige studier

Vanlige teleskoper vil kunne måle lys, gammastråling og røntgenstråling som sendes ut av den voldsomme hendelsen som har utløst gravitasjonsbølgene.

Hvis astronomene klarer å fange opp en slik lyskilde, vil de kunne si mye mer om fysikken bak tyngdebølger.

Med tre detektorer blir dette mulig, forteller Pedersen. 

Europa er med

Det er litt av et kunststykke å i det hele tatt fange opp gravitasjonsbølger. Når en kraftig bølge rammer jorden, endres romtiden slik at alt blir strukket ut i en retning og presset sammen i den andre, men effekten er ekstremt liten og vanskelig å måle.

Med enorme detektorer med kilometerlange armer er det mulig. Det demonstrerte forskerne for første gang i 2015, noe du kan lese om her.

Virgo-detektoren er litt mindre følsom enn LIGO-detektorene, men ellers er de ganske like. De er bygget kun for å oppdage tyngdebølger. Og det er veldig bra at Europa nå er med, sier Kristian Pedersen.

– Hvis vi vil være med på de nye, epokegjørende oppdagelsene, må vi ha våre egne instrumenter.

Flere studier?

25. august satte LIGO et foreløpig punktum for en runde med observasjoner som begynte 30. november 2016. Virgo startet observasjonene 1. august 2017, og det var altså akkurat lenge nok til å måle det nyeste signalet, som tikket inn 14. august 2017.

Forskerne kan se at det nye signalet stammer fra to sorte hull 1,8 milliarder lysår fra jorden. Hullene hadde like mye masse som henholdsvis 25 og 31 soler før de kolliderte, mens det sorte hullet som ble resultatet, hadde en masse på 53 solmasser.

Det vil si at tyngdebølgene ga fra seg omkring 3 solmasser i kollisjonen.

Det har gått rykter om at det nye signalet skulle stamme fra to nøytronstjerner som kolliderer. Men det er altså ikke riktig.

Referanse:

B.P. Abbott mfl: «GW170814: A three-detector observation of gravitational Waves from a binary black hole coalescence», Physical Review Letters (2017)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tyngdebølger er svingninger i romtiden

Tyngdebølger eller gravitasjonsbølger er små krusninger i selve romtiden og stammer fra noen av de voldsomste begivenhetene i universet.

De sendes ut når to masser akselererer i forhold til hverandre – for eksempel når sorte hull eller nøytronstjerner kretser rundt hverandre.