Mange fugler gjør det innimellom. Vi ser dem ligge der oppe uten å løfte en vinge, tilsynelatende bedagelig anlagt hvilende på vinden.

Men fregattfuglen er suveren. Den kan sveve rundt i Det indiske hav i månedsvis.

For noen år siden festet forskere målere på 49 fugler og undersøkte hvor mye energi de sparer på å haike med luftstrømmene. Nå har de fått resultatet.

Når fregattfuglen krysser verdenshavene på jakt etter mat, kan den ikke hvile underveis på sjøen, som andre fugler. For fjærene er ikke vannavstøtende.

Den har i stedet spesialisert seg på å dra nytte av vinden. Men hvordan gjør fregattfuglen det?

Det viser seg at den har et sinnrikt system for å spare på energien. Slik kan den holde seg flytende i lange perioder av gangen.

4000 meters høyde

Først velger den seg en passende sky. Cumulus er best, for inni disse skyene er det kraftig oppdrift. Fuglen plasserer seg i bunnen og blir raskt dratt oppover i en spiralbevegelse. Farten kan komme opp i fire-fem meter i sekundet.

Deretter glir den av gårde med sidevindene, bortover og nedover, til den finner en annen sky som kan løfte den opp på ny.

Til høyder opp mot 1600 meter uten et eneste vingeslag, avslørte forskernes målinger. De loggførte både høyde, fart, hvor fort fuglene slo med vingene og hvor de befant seg. Men de målte ikke alt hos alle fuglene, for eksempel utstyrte de bare elleve hunner med et apparat som målte hjertefrekvens.

Makshøyden var fire kilometer. Der er lufta både tynn og kald. Den tropiske fuglen er med andre ord en hardhaus.

Vil ikke bli våt

Det beste er å stige så høyt som mulig, for da kan den gli lenger. Cumulusskyene finnes nemlig ikke overalt.

En fugl vil kunne seile 60 kilometer fra 4000 meters høyde, men bare 17 om den starter på rundt 600 meter.

Fuglene kommer seg opp til bunnen av skyen for egen maskin. Derfra tar de heisen videre.

Favoritthøyden ser ut til å ligge mellom 50 og 600 meter over havet. Der er vindforholdene gode, og de kan samtidig holde utkikk etter mat.

Fregattfuglene beveger seg bare ned til sjøen når de skal fange fisk. De liker ikke å bli våte, så de venter gjerne til tunfisk eller delfin har skremt fisken opp til overflaten.

Utholdende ungfugler

I snitt reiser fuglene rundt 40 mil om dagen, en avstand lenger enn Oslo-Bergen.

Ungene er ikke snauere. De er klare for maraton straks de forlater redet. Med ungdommelig energi legger de ut på enda lengre turer enn foreldrene.

Det var i hvert fall en ungfugl som gikk av med seieren i denne studien. Den tilbrakte hele to måneder sammenhengende i lufta. En annen var på reise i et halvt år. I denne perioden fløy den 55 000 kilometer, tilsvarende jorda rundt og litt til, og hadde bare fast grunn under føttene i fire dager.

Sover i lufta?

Det er ikke uvanlig å feste målere på fugler for å finne ut mer om livet de lever høyt over oss andre. Blant annet på terner, som flyr 35 000 kilometer fra Grønland til Antarktis – og så tilbake. Seilere flyr lengst i strekk, ved siden av fregattfugler.

Gjess er også utholdende typer, som hvert år krysser Himalaya-fjellene i Asia på flere tusen meters høyde. Men de jobber atskillig mer enn fregattfuglene for å holde seg i lufta.

Av og til beveger fregattfuglene ikke vingene i det hele tatt. Hjertefrekvensen er like rolig som når de ligger i reiret. Kanskje de sover?

Det er fortsatt et mysterium for forskerne hvordan fuglen får hvilt på de lange turene. Kanskje den dupper av i et par minutter av gangen. Muligens har fuglen evne til å utsette noe av søvnen til en gang det passer bedre.

Referanse:

Henri Weimerskirch mfl: Frigate birds track atmospheric conditions over months-long transoceanic flights. Science, 1. juli 2016. Vol. 353, nr. 6294. DOI: 10.1126/science.aaf4374. Sammendrag.