Kakaduen bruker en pinne for å vippe favorittmaten cashewnøtt ut av beholderen. Den mindre fristende pekannøtten ligger urørt ved foten til fuglen.

Smarte fugler ser an situasjonen

Kakaduer er tilpasningsdyktige og bruker gjerne verktøy for å nå fram til godsakene. Men bare om det er verdt innsatsen. Se video!

9.7 2016 04:00

Ikke bare kan de bruke ulike typer verktøy. Disse fuglene vurderer også situasjonen og velger den beste løsningen for å få tak i favorittmaten.

Det fant forskere i Østerrike da de gjorde en serie eksperimenter med den nøttespisende kakaduen, nærmere bestemt tanimbarkakadue (Cacatua goffiniana).

Papegøyen foretrekker stort sett cashew, men kan ta til takke med pekan eller pistasj om det er det eneste som blir servert.

Den anstrenger seg gjerne litt ekstra for å få tak i cashewnøtter. Men ikke for enhver pris.

Fugl med selvkontroll

Tidligere studier viser at kakaduer har selvkontroll nok til å la være å spise mat som ligger rett foran nebbet på dem, dersom ventetida belønnes med en enda bedre godbit. Dette kalles marshmallow-testen, fordi det mest kjente eksperimentet ble utført på barn som ble fortalt at de kunne få én marshmallow med det samme, eller to hvis de ventet med å spise den som lå på bordet.

Ikke alle mennesker klarer å vente, eller de har dårlige erfaringer med nettopp det. Mens kakaduen altså ser fordelene.

Men hva om det er flere elementer involvert? Hvor komplekse situasjoner klarer kakaduen å ha oversikt over?

Velger riktig

I fem ulike forsøk fikk 13 fugler velge mellom en nøtt på bordet og en vanskeligere tilgjengelig nøtt i en boks. De fikk bare velge én, for straks de hadde valgt, ble det andre alternativet fjernet.

Forskerne testet fuglenes beslutningsevne ved hjelp av to typer apparater. I det ene måtte fuglen stikke en pinne inn i en åpning for å få tak i belønningen. I det andre måtte den putte en kule i et rør.

Når det var en cashewnøtt i boksen og bare en kjedelig pekan på bordet, valgte fuglene det egnede verktøyet for å hente ut nøtten.

Lå det derimot en cashew på bordet, var det ingen grunn til å bruke ekstra krefter.

Fuglene tilpasset seg situasjonen.

Se kakaduen velge verktøy:

(Video: Universität Wien)

Fleksibel problemløsning

Kakaduen gjennomskuer også om den har fått utdelt feil verktøy for å åpne apparatet. Lå det en pinne på bordet mens det den trengte var en kule, gadd den ikke engang å prøve. Den gikk rett til maten som var tilgjengelig, selv om det var en mindre fristende pekannøtt.

Dette handler ikke bare om intelligens, forklarer forskerne, men om evnen til fleksibilitet.

Kakaduene i studien er vokst opp i fangenskap og har blitt lært opp til å bruke apparatene. De møter ikke på tilsvarende øvelser i naturen. Men de har altså vist seg å være svært dyktige med verktøy i laboratoriet.

Ettersom situasjonene varierte og fuglene gjorde det omtrent like bra hver gang, er problemløsningen ikke et resultat av læring, hevder forskerne. Fuglene har heller en generell kapasitet til å fokusere på relevant informasjon.

Lager eget verktøy

Noen avvikere var det riktignok blant de 13 forsøksdyrene. Fuglen Figaro valgte konsekvent feil verktøy, men laget deretter like godt sitt eget ved å rive løs en passe lang pinne fra armlenet på en stol. Det er ikke første gang Figaro viser oppfinnsomhet, som forskning.no har skrevet om tidligere.

For resten av gjengen stoppet det imidlertid opp da kakaduene skulle velge mellom begge apparatene, som inneholdt ulike typer mat, og attpåtil bestemme hvilket verktøy som egnet seg best. Da gikk det i surr for fuglene. Situasjonen ble kanskje for kompleks med så mange elementer.

Referanse:

Isabelle Laumer, Thomas Bugnyar og Alice Auersperg: Flexible decision-making relative to reward quality and tool functionality in Goffin cockatoos (Cacatua goffiniana)Scientific Reports, online 23. juni 2016. DOI: 10.1038/srep28380

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.