Trehummeren kan bli insektenes svar på pandabjørnen. Nå kan den være med på å bevare unik natur på australsk øy. (Foto: Rohan Cleave, Melbourne Zoo/Cell Press)

Kjempeinsektet var utdødd, men gjenoppstod på klippe i havet

Verdens største vingeløse insekt var forsvunnet i 80 år. Nå er det tusenvis av dem.

Øya ligner på noe fra en science fiction-film – en skarp, trekantet klippe som skyter 551 meter nesten loddrett opp av havet. Men den finnes faktisk. Øya heter Ball’s Pyramid, og den har skjult en hemmelighet i flere tiår.

Historien kort

  • Trehummeren – også kalt Lord Howe-vandrepinnen – forsvant fra den australske øya Lord Howe i 1920.
  • For 15 år siden gjenoppdaget forskerne 24 individer som helt utrolig hadde overlevd tiår på en klippe i havet. Deretter ble et stort avlsprogram satt i gang.
  • Tvil om det virkelig var den opprinnelige arten har nå blitt løst med DNA fra dyrene og museumseksemplarer.

Her har noen få individer av verdens største vingeløse insekt, trehummeren (Dryococelus australis), vendt tilbake til livet. Ingen hadde sett dem på 80 år, og de var antatt å være utryddet.

Etter at de ble gjenoppdaget i 2002, har insektet blitt hovedfigur i en enorm gjenopplivingsinnsats som har fått global oppmerksom.

Det var også usikkert om det var den opprinnelige arten det var snakk om.

Alexander Mikheyev og hans kolleger svarer nå ja på det spørsmålet, med en artikkel i tidsskriftet Current Biology.

De har sammenlignet DNA fra nålevende individer med DNA fra eksemplarer fra museer.

– Vi fant det alle håpet på, sier Mikheyev, som førsteamanuensis ved Okinawa Institute of Science and Technology i Japan.

Om øya Lord Howe

En vulkansk øy i Det tasmanske hav mellom New Zealand og Australia, med 600 kilometer til det nærmeste fastlandet.

Øya ble dannet for om lag 7 millioner år siden og er i dag erodert ned til om lag 3 prosent av sin opprinnelige størrelse. Den vil antagelig være helt forsvunnet om 1 million år.

Øya var ukjent for polynesierne, og de første menneskene som satte fot på Lord Howe, var britiske sjøfarere som fraktet fanger til en straffekoloni på øya Norfolk i 1788.

13. mars samme år observerte løytnant Henry Lidgbird Ball klippen som fikk navnet «Ball’s Pyramid».

Lord Howe er oppkalt etter den britiske admiralen Richard Howe.

Rottene spiste trehummerne

Historien om trehummerens gjenoppdagelse er i seg selv fantastisk.

Den begynner omkring 20 kilometer nordvest for klippepyramiden på den australske øya Lord Howe. Det er en liten øy, og det frodige og vakre landskapet gjorde at de første sjøfarerne sa at de hadde funnet paradisets hage.

Fortsatt er store deler av øya uberørt natur, men ikke alt er som det var.

Spesielt mangler en markant beboer – et insekt berømt for sin størrelse, nemlig trehummeren.

Den ser ut som en vandrende pinne eller grein og er omkring tolv centimeter lang. Insektet var så flink til å imitere planter at det hendte at fugler prøvde å bruke den til redene sine. De lokale fiskerne brukte dem som agn.

Men det var i 1918 katastrofen rammet, da forsyningsskipet S.S. Makambo grunnstøtte ved Lord Howe.

Rottene fra skipet utryddet kjempeinsektene og fem fuglearter i løpet av bare to år. Etter 1920 har ingen sett en eneste trehummer, og på 1960-tallet ble de erklært utryddet.

Paradisøya Lord Howe. (Foto: Fanny Schertzer)

Fjellklatrere fant tomme skall

Men så begynte ryktene å gå. Klatring hadde blitt populært, og Ball’s Pyramid er verdens høyeste frittstående klippe, med nesten loddrette sider som bare er tilgjengelige for havfugler og dristige fjellklatrere.

Det var fjellklatrerne som fortalte om tomme skall av kjempeinsekter.

Det virket ganske usannsynlig, ikke minst fordi det nærmest ikke vokste noe grønt på øya, og slett ikke noe som kunne sammenlignes med de paradisiske skogene på Lord Howe.

Her er det klippeøya Ball’s Pyramid der kjempeinsektet har overlevd. (Foto: Fanny Schertzer)

Hele verdens befolkning på én busk

To australske insektforskere, David Priddel og Nicholas Carlile, bestemte seg for å undersøke saken selv.

På vei mot skjæret så de noen lovende grønne flekker høyt oppe. De klatret 200 meter opp uten å finne noe interessant. Men på vei ned passerte de en liten busk, og under den fikk de øye på noen underlige jordklumper. De kunne ligne avføring fra et stort insekt.

Siden trehummere skjuler seg om dagen, ble de to forskerne enige om å ta turen på nytt i mørket. Da fikk de øye på 24 store, svarte trehummere.

Forskerne mistet nesten munn og mæle, men det var ingen tvil:

På den ene lille busken kravlet verdens samlede bestand av kjempeinsektet.

Den dag i dag vet ingen hvordan de vingeløse insektene kom seg til Ball’s Pyramid – kanskje har en fugl eller en fisker tatt dem med. Hvordan de har overlevd med så lite vegetasjon er også et mysterium.

Denne lille tegnefilmen illustrerer historien om den vandrende pinnen. (Video: Sticky from jilli rose on Vimeo)

Flere tusen individer

Gjenoppdagelsen av trehummerne ble starten på et omfattende avlsprogram i både Australia, Europa og USA. Fra ett eneste par har det kommet tusenvis av individer.

Målet er å gjenetablere kjempeinsektene på paradisøya Lord Howe.

– Det er veldig positivt at en slik art kan få status som flaggskipart og brukes til å fremme bevaringen av et unikt naturområde, sier insektspesialist Lars Vilhelmsen ved Statens Naturhistoriske Museum på Københavns Universitet.

– Som insektspesialist plager det meg at insekter blir ansett som mindre verdifulle enn andre dyr. Men her er «pinnen» blitt et flaggskip, selv om den ikke har pels eller ligner særlig mye på oss mennesker.

Det er et mysterium hvordan de vingeløse trehummerne har kommet seg fra Lord Howe til Ball’s Pyramid. Her ser vi en nymfe. (Foto: Rohan Cleave, Melbourne Zoo/Cell Press)

Er det den originale trehummeren?

Men så var det noen som påpekte forskjeller på insektene fra Ball’s Pyramid og de som var bevart på museene.

– Dette er avgjørende for om arten bør overføres til Lord Howe. Hvis det er en annen art, burde den kanskje heller bevares på Ball’s Pyramid, sier Alexander Mikheyev.

For å oppklare spørsmålet har han og kollegene nå kartlagt trehummernes genom.

Resultatet viser at insektene har et imponerende stort antall DNA-baser – om lag fire milliarder, mens mennesket bare har tre milliarder. Det er blant annet fordi de har 6 kopier av hvert kromosom, mens vi bare har 2.

Dette gjør det faktisk vanskelig å avgjøre om to eksemplarer er ulike arter, så derfor har forskerne fokusert på mitokondrie-DNA (mtDNA), som er plassert utenfor cellekjernen.

Det er også den letteste delen å kartlegge.

Variasjon oppstår over tid for to grupper som lever isolert, men variasjonen er så liten at forskerne slår fast at det er den samme arten.

Rottene må vekk

På øya Lord Howe må rottene vekk før trehummeren kan vende hjem.

Det lyder som en vanskelig oppgave, men Lord Howe er ikke så stor – bare om lag 10 km lang – og ifølge Mikheyev har rotter blitt utryddet fra 700 øyer tidligere.

Kjært barn har mange navn. Trehummeren kalles også for en vandrende pinne. (Foto: Rohan Cleave, Melbourne Zoo/Cell Press)

– Det er en god sjanse for at det vil virke, og slik at «de vandrende pinnene» kan gjenvinne sitt opprinnelige habitat‚ sier Mikheyev.

Men hvorfor er trehummeren så viktig? Til syvende og sist er det jo «bare» et insekt.

– Jeg synes at vi har en moralsk forpliktelse. Det jo er på grunn av menneskets introduksjon av rotter at den holder på å dø ut, sier Jens-Christian Svenning.

Han er professor i økologi og VILLUM Investigator fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.

– Dessuten er arten en del av vår felles naturarv, og verden blir rett og slett et fattigere sted uten den, sier han.

– Fra et økologisk perspektiv vet vi faktisk ikke om arten har hatt en viktig rolle i økosystemet på Lord Howe Island. Men det kan godt være, og det er en god grunn til å bevare arten.

Kan redde andre arter

Kjempeinsektet er ikke alene om å ha blitt utryddet, og hvis rottene forsvinner, vil det kanskje kunne bringe flere andre arter tilbake til øya.

Naturen på Lord Howe er helt enestående. To tredjedeler av skogene er stort sett uberørte, og mange av øyas opprinnelige dyr og planter finnes ingen andre steder i verden. Derfor har øya vært på UNESCO verdensarvliste siden 1980-tallet.

– Ved å redde én art kan vi redde mange, siden det er nødvendig å bevare det unike naturområdet, sier Vilhelmsen.

– Fuglearten Lord Howe Wood Hen ble så vidt reddet fra utryddelse av et bevaringsprogram, men den eneste langsiktige løsningen er å fjerne rottene.

Alexander Mikheyev forteller at myndighetene nettopp har godkjent et nytt utryddelseprogram til neste år.

– Nå som vi vet at det er den opprinnelige arten, håper jeg denne historien fortsetter. Kanskje kan turister gå på kveldstur om et tiår og få et glimt av insektet. Og om 20 år kan de ha blitt et normalt syn igjen, sier han.

Referanse:

A.S. Mikheyev mfl: «Museum Genomics Confirms that the Lord Howe Island Stick Insect Survived Extinction», Current Biology (2017) DOI: dx.doi.org/10.1016/j.cub.2017.08.058

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS