Høy musikk i butikken kan gi mange forbrukere en heftig nattklubbfølelse, men for mange andre virker den mot sin hensikt.

Høy musikk forvirrer kundene

Selgere guffer på med musikk i butikklokalet for å øke salget. Men mange forbrukere opplever musikken som altfor intens, viser svensk forskning.

7.1 2017 04:00

Har du fått handleplanene torpedert av kraftig teknomusikk på vei inn for å kjøpe klær til tenåringen? Du er ikke alene om å snu i døren når du blir møtt med en vegg av lyd.

En svensk avhandling i filosofi viser at det langt fra er sikkert at heftige rytmer har ønsket effekt på kundene.

Musikken som er ment å tiltrekke seg målgruppen, kan få handleturen til å virke som ren tortur på andre.

Lyd og lukt kan påvirke kunder

Mange markedsførere mener at bakgrunnsmusikk er gunstig for salget, på lik linje med delikate dufter. Hensikten er å få mulige kjøpere i så god stemning at de bruker mer penger.

– Bruken av musikk er langt fra noe nytt, men de siste ti årene har den gått fra bare å væredempet bakgrunns-muzak til å få en mer fremtredende rolle i butikklokalet, sier Olle Stenbäck ved Universitetet i Gøteborg på deres nettside.

Kan gi nattklubbfølelse


- Flere av dem jeg snakket med kjenner seg lydmessig utmattet selv før de kommer inn i butikken, sier Olle Stenbäck ved Universitetet i Göteborg. (Foto: Universitetet i Göteborg)

Han har intervjuet 12 kunder i byens sentrale shoppingstrøk. De var mellom 27 og 71 år.

Når musikken er brukt riktig, kan den riktignok skape en etterlengtet nattklubb-følelse hos kundene, fant han ut. 

Men mange av de forbrukerne som han intervjuet, er veldig skeptisk til hvordan butikkene bruker musikk.

Kaskader av teknomusikk blant hyllene kan overdøve kundenes vurderingsevne. Vi får ikke får bestemt oss for hva eller om vi skal kjøpe noe.

Forskjell på miljøet man hører musikken i

Et sentralt tema i avhandlingen var å behandle markedsførernes påstand om at visse musikktyper kommuniserer på en bestemt måte med kundene.

Det er et sprik mellom hva markedsførerne hevder er musikkens effekt på salget, og hva kundene opplever, mener forskeren.

– Langt fra alle forbrukere har det forholdet til musikken som markedsførere hevder. Som at visse typer musikk gir et bestemt resultat for alle, uansett om musikken spilles i et butikklokale eller i egne øretelefoner, påpeker Stenbäck.

Vårt forhold til musikk er langt fra så enkel som markedsførerne vil ha det til, mener han.

Kjærlighet-hat-forhold

Mange forbrukere blir ofte ambivalente til musikken.

De vet hva som er markedsførernes hensikt med musikkbruken, men de blir usikre og slutter å stole på sin egen evne til å bedømme hvordan musikken påvirker dem fordi den spilles i butikken.

– Noen mener at butikkmusikken påvirker dem på en måte de ikke skjønner, de føler seg som en brikke i et spill, sier Olle Stenbäck.

Mange forbrukerne er også skeptisk til bykjernens eller kjøpesenterets totale lydlandskap.

Altfor intens

– Flere av dem jeg intervjuet, kjenner seg lydmessig utmattet selv før de kommer inn i butikken. De opplever den samlede lydmengden som alt for intens, sier Stenbäck.

Mange selgere ignorerer alle andre næringsdrivende i nærheten som også fyller shoppingstrøket med lyd.

Forbrukerne har ulike metoder for å beskytte seg mot lydinntrykkene. Noen prøver å ignorere den, eller de resignerer.

– Mange beskytter seg mot lydbildet ved hjelp av øretelefoner, eventuelt med egen musikk, sier han.

Samtidig føler mange seg dermed isolert.

– De vil egentlig ikke avskjerme seg, men de opplever at de ikke har noe valg, sier Stenbäck.

Referanse:

Olle Stenbäck: Den ofrivilliga lyssnaren. Möten med butiksmusik. Doktorsavhandlingar från Göteborgs universitet, Institutionen för kulturvetenskaper. 16. september 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.