Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dansing et par ganger i uka i litt over et halvt år gjorde at tenåringsjenter følte seg bedre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Du er alene hjemme. Favorittlåta står på maks guffe på stereoanlegget, og du lar alle heminger – og kroppsdeler – fare i vilt utagerende frikedans.
De kan føles skikkelig godt å slippe helt løs.
Svenske forskere viser nå at dans for dansens skyld, uten press om opptredener eller dyktighet, kan hjelpe tenåringsjenter som sliter med tilløp til depresjon.
Jenter som danset følte seg bedre, både mens de drev på med dans og i månedsvis etterpå.
Hele ni av ti av dem endte opp med å se på dansetimene som et positiv opplevelse.
Jazz og afrikansk dans, for gledens skyld
Mange studier av barn og unge er observasjonsstudier: I etterkant av en lang observasjon av en gruppe mennesker, forsøker forskerne å finne ut hvorfor noen i gruppen er annerledes enn andre. forskning.no har nylig omtalt en slik studie av effekten av slankeprogrammer.
I slike studier kan det være vanskelig å finne ut av hva som er årsak og virkning. Derfor kan det være bedre å gjøre eksperimentelle studier, der man deler en utvalgt gruppe mennesker i to, og gir den ene behandling og den andre ikke.
Det er nettopp en slik fremgangsmåte forskerne fra Örebro i Sverige har valgt i dansestudien.
De rekrutterte 112 jenter på mellom 13 og 18 år, som alle hadde besøkt helsesøster på skolen fordi de var deprimerte, bekymra, trøtte, eller hadde litt ubestemmelig verk i nakke og skuldre.
Jentene ble delt opp i to grupper. 59 av dem fikk to dansetimer i uka, mens de resterende 53 jentene ikke danset.
Dansetimene var fokusert på det forskerne kaller bevegelsesglede, og ikke på å få til visse dansetrinn eller -sekvenser.
Jentene fikk forsøke seg på blant annet afrikansk dans, jazz og moderne.
Etter åtte måneder viste det seg at de dansende tenåringene vurderte sin egen helse og velvære som bedre enn den ikke-dansende gruppen, og bedre enn før de begynte å danse.
Forbedringen holdt seg dessuten utover i oppfølgingsperioden, som varte i totalt 14 måneder etter at timene var slutt.
Annonse
Det er hvordan du føler deg som teller
Mer enn to tredjedeler av jentene oppga at de hadde deltatt på over halvparten av timene. 13 prosent av jentene hadde deltatt på nesten 90 prosent av timene gjennom alle de åtte månedene.
Over et år etter at dansetimene var ferdige mente ni av ti av jentene at dansetimene hadde vært en positiv opplevelse for dem.
Forskerne understreker i studien at selvrapportert helse ikke er noe objektivt mål for om jentene faktisk ble bedre.
Det kan for eksempel hende at det at de visste at de deltok for å se om dansingen fikk dem til å føle seg bedre, gjorde at de sa at de følte seg bedre – en slags selvoppfyllende profeti.
Forskerne trekker frem det sosiale som en årsakene til at dansetimene ser ut til å ha fungert. (Foto: Istockphoto)
Likevel mener forskerne det egenopplevde er nettopp en av styrkene i studien.
– Det er viktig å ikke undervurdere verdien av å føle seg bedre, for disse jentene hadde ganske alvorlige problemer til å begynne med, skriver hovedforfatter Anna Duberg og kollegene i studien.
Ifølge forskerne var dansingen både morsom og lite krevende, den lot jentene være med å bestemme både musikk og koreografi selv, og den ga dem en mulighet til å være sosial med noen med lignende interesser.
Det gjenstår å se om tenåringsgutter vil ha samme effekt av å ta dansetimer, for det har forskerne ennå ikke undersøkt.
