Når to skiller seg, blir én husholdning til to. Det belaster miljøet. På lengre sikt vil flere skilsmisser likevel trolig føre til lavere energiforbruk, fordi fødselstallene og dermed befolkningen avtar. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Skilsmisser er bra for miljøet – på lang sikt
Økt energiforbruk i to husholdninger oppveies av færre barnefødsler.
Studien er en del av doktorgradsavhandlingen til Solveig Glestad Christiansen. Den ble forsvart i disputas den 6. mars.
Christiansen gjennomførte studien som stipendiat ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo sammen med Vegard Skirbekk. Han er professor ved Folkehelseinstituttet.
En skilsmisse kan være hard for de to som går fra hverandre. De får det ikke akkurat bedre av å vite at de også ødelegger miljøet.
Likevel er dette en trist sannhet. Når én husholdning blir til to, forsvinner mange av kvantumsrabattene i miljøregnskapet.
Vannforbruket går opp. Utslipp av karbondioksid øker. Energiforbruket stiger. Alle disse negative følgene av flere enslige husholdninger nevnes i en nyere norsk studie.
Likevel konkluderer studien med at skilsmisser er bra for miljøet på lang sikt. Årsaken er at enslige folk føder færre barn.
Forskerne Solveig Glestad Christiansen og Vegard Skirbekk har spesielt sett på energiforbruket til husholdningene.
De har blant annet brukt data fra en forbruksundersøkelse av 2500 dansker fra Danmarks Statistik, tilsvarende vårt Statistisk sentralbyrå. Den forteller om inntekter og økonomisk forbruk, også energiforbruk.
Christiansen og Skirbekk har også brukt data fra det danske folkeregisteret. De har kartlagt dødsfall, fødsler og endringer i sivilstand i tidsperioden 2002 til 2006.
Data fra folkeregisteret har også kunnet fortelle om hvordan alle danske husholdninger har forandret seg i samme periode.
– Registerdata om husholdninger er fortsatt mangelfulle i Norge. Det er blant annet derfor vi bruker data fra Danmark, forteller Christiansen til forskning.no.
Langtidsvarsel for energiforbruk
Med disse opplysningene har de så laget prognoser for virkningene av skilsmisser de neste 90 årene, fram til 2097.
Prognosene viser at jo flere skilsmisser og oppløste forhold for øvrig, desto lavere befolkningsvekst.
Her er det også tatt hensyn til at innvandringen skal fortsette i samme tempo som dagens danske politikk legger opp til.
En prognose viser riktignok at hvis folk skiller seg dobbelt så ofte som i dag, så vil energiforbruket øke de første 40 årene.
Annonse
Snur etter 40 år
Solveig Glestad Christiansen (bildet) og Vegard Skirbekk har brukt data fra det danske folkeregisteret om husholdningene i perioden 2002 til 2006.
– Dataene viser at selv om flere enslige bor i blokkleiligheter med lavere energiforbruk, så blir gjerne en av partnerne i skilsmissen boende i den større boligen som ekteparet hadde felles, sier Christiansen.
– Dessuten vil flere eldre enslige ofte ønske seg større leiligheter med høyere energiforbruk, fortsetter hun.
Så, etter de første 40 årene, snur tendensen. Da slår virkningene av den mindre befolkningen inn. Prognosene viser at i 2097 vil det totale energiforbruket være tilbake på omtrent det samme nivået som 90 år tidligere, i 2007.
I andre deler av verden har fattigdom og kultur hittil hindret mange i å flytte fra hverandre. I de seinere år har kvinnefrigjøring og nye idealer om personlig frihet endret på dette, også i land som India og Sør-Korea.
I slike land er ennå holdningene mer negative til barn utenfor ekteskap. Dette kan bety at skilsmisser kan føre til enda lavere befolkningsvekst enn i vår del av verden.
– En slik begrensning av befolkningsveksten er positiv for miljøet, understreker Christiansen.
Virkningen på energiforbruket vil da bli enda større, skriver forskerne i studien, som er publisert i tidsskriftet Population and Environment.
Referanse:
Annonse
Solveig Glestad Christiansen, Vegard Skirbekk: Is divorce green? Energy use and marital dissolution, Population and Environment, 24. februar 2015, sammendrag, DOI 10.1007/s11111-015-0236-5
