Katie og Camilla har muligens tannlegeskrekk som så mange andre. Uansett vil de gjerne vite mer om årsaken til at melketennene faller ut av seg selv, mens visdomstennene må trekkes.

– Vi skifter tenner fordi kroppen, kraniet og kjevene vokser. Tenner kan ikke endre størrelse, og derfor må de skiftes ut. Blant de nye tennene kommer visdomstennene bakerst i kjeven, forteller overtannlege Hans Gjørup ved Aarhus universitetssykehus i Danmark.

Melktenner på lånt tid

Fra vi er rundt seks måneder gamle, begynner de første melketennene å bryte fram. Småbarnsforeldre vet at det kan bli en periode med lite søvn, der de små podene skriker halve natten med smerter i gommene. I de neste årene dukker den ene tannen etter den andre fram i munnen.

Til slutt er barnet imidlertid den stolte innehaveren av 20 flotte, hvite melketenner. Allerede ved seksårsalderen begynner imidlertid melketennene å bli for små til den voksende kjeven.

– Melketennene fungerer frem til tolvårsalderen, men allerede fra seksårsalderen begynner vi å skifte dem med det permanente tannsettet. Når kjevene er blitt passe store, dukker den første tannen fram bak de andre jekslene. Det er den vi kaller for seksårstannen, forteller Gjørup.

Melketennene faller ut

De første permanente tennene tar ikke plassen fra melketennene, men fyller bare tomrommet bakerst i den voksende kjeven. Først senere begynner det å bli lite plass, og da løsner tennene.

De permanente tennene har vært underveis siden vi ble født og har ligget i kjeven under melketennene og vokst seg større. I takt med at de permanente tennene vokser, resorberes (forsvinner) melketennenes tannrøtter langsomt, slik at de etter hvert faller ut.

De to midterste fortennene i undermunnen løsner ofte først. Deretter følger naboene, før turen er kommet til overmunnen. Hjørnetannen er neste trinn, og så kommer jekslene.

De siste tennene er visdomstennene, som først kommer fram i slutten av tenårene, når kjeven er fullt utvokst.

– Når den enkelte tannen ikke kan bli større, har naturen innrettet det så snedig at vi først får 20 mindre tenner, som i løpet av årene blir skiftet ut med 32 større tenner. De 12 ekstra tennene, inkludert visdomstennene, kommer lenger inne på kjeven når denne er blitt stor nok, forklarer Gjørup.

Visdomstenner er et problem i Vesten

Mange har traumatiske minner fra visdomstenner som må trekkes.

Problemet er faktisk vanligst i den vestlige delen av verden. I visse afrikanske folkeslag gir visdomstenner ingen problemer. Årsaken er antagelig at de har lenger kjever.

Funn av kranier fra steinalderen viser heller ikke problemer med visdomstennene. Her er forklaringen høyst sannsynlig at kosten vår er blitt mer forfinet siden steinalderen, slik at vi sliter ikke så mye på tennene. Dessuten har mennesket kanskje hatt større kjever før i tiden.

– Mange tror tenner bare blir slitt på toppen. Men faktisk blir de også slitt på sidene. Hvis man spiser en grovere kost, sliter man mer på tennene, og det har gjort tannrekken kortere og har laget plass til visdomstennene, forklarer Gjørup.

Vi lever lenger enn tennene våre

I takt med at vi lever sunnere, lever vi også lenger. Plutselig skal tenner som er designet til å holde i 30–40 år, holde i 80–90 år.

Kroppen kan ikke gjenskape tapt tannvev som emalje og tannben, så hvis noe først er gått tapt, er det tapt for alltid. Det vil bli en utfordring, mener Gjørup.

– Det er en stor utfordring for naturen at vi blir så gamle. Det største forfallet i tennene skyldes imidlertid ikke slitasje, men derimot karies.

– Fokus på sunnere tenner vil forhåpentligvis motvirke en stor del av forfallet. Jeg tror ikke vi i fremtiden vil se like mange gamle mennesker med helproteser (gebiss) som vi har i dag, sier Gjørup.

Han har følgende råd for alle som vil unngå gebiss:

• Puss tennene grundig hver dag og bruk tanntråd mellom tennene.
• Begrens bruken av sukkerholdige matvarer og drikker.
• Unngå etsingsskader på tennene, forårsaket av syreholdige drikker som cola.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.