Kan man dø av latter?

SPØR EN FORSKER: «Jeg dør av latter» er et uttrykk de fleste bruker av og til. Men er det sannhet bak ordene?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Død er sjelden det første man forbinder med latter. Men kanskje var det slike ting Fransisco de Goya hadde i tankene da han malte Mujeres riendo (Leende kvinner). (Kilde: Wikimedia Commons)

Magemusklene får krampe, pusten er tung, tårene triller. Det lyder ikke særlig behagelig. Men i virkeligheten er det bare en del av et godt latteranfall.

Og det kan gi opphavet til å ytre frasen «jeg dør av latter».

Men er det egentlig noe i det? Kan man dø av å le – noe som til vanlig er artig og hyggelig hvis man ser bort fra magesmerten som kan komme etter et kvarters latteranfall?

Svaret er ikke helt så enkelt som spørsmålet. For noen kan dø av latter. Men da skal de jammen være uheldige.

Latter gjør godt

Latter er det fysiologiske svaret på humor, og det består av to deler: fysiske handlinger og lyd.

Når vi ler, aktiverer vi en rekke ansiktsmuskler og muskler i kroppen, særlig magen. Samtidig utløser hjernen en masse gode stoffer. Derfor blir vi glade av å le.

Noen forskere mener at det å le kan sammenlignes med en omgang trening, fordi pulsen kommer opp og musklene blir aktivert.

En del studier har til og med indikert at latter har helsebringende effekter, for eksempel en japansk studie fra 2006 som viste at leggiktpasienter hadde lavere mengder av et bestemt giftstoff i kroppen etter de hadde ledd.

Usannsynlig å dø av latter

Det er altså sunt å le. Men vi har likevel bedt to kloke menn hjelpe oss med å finne ut om latter kan drepe.

Den ene er Søren Peter Olesen, som er professor ved Biomedicinsk Institut, avdelingen for hjerte og kretsløpsforskning ved Københavns Universitet.

– Hahaha. Om man kan dø av latter? Ja, det tror jeg. Det så jeg en gang i en Monty Python-film, svarer Søren Peter Olesen på spørsmålet. På spøk, altså.

Den andre er Jesper Mehlsen. Han er overlege og forskningssjef på Frederiksberg Hospital, og vet blant annet en masse om det autonome nervesystemet, som har betydning for de tingene som skjer når man ler.

Det er også latter som strømmer ut av røret da Jesper Mehlsen møter dette spørsmålet.

Både Olesen og Mehlsen er enige om at det er svært usannsynlig og sjelden å dø av latter. Det er mer normalt å besvime, forteller Mehlsen.

Seinfeld-besvimelse og Goodies-hjertesvikt

– Når man ler, holder man luften tilbake og skaper et høyt trykk i brystkassen og hjernen. Det betyr at det ikke kommer nok blod tilbake til hjertet og resten av kroppen. Det utløser en refleks som får blodtrykket til å falle. Det er kroppens måte å si: Hold opp med det tøvet og legg deg ned. Gjør man ikke det, risikerer man å besvime, sier Mehlsen.

– I USA var det en pasient på et sykehus som ble kalt «Seinfeld-synkopen». Synkope betyr besvimelse. Pasienten havnet på sykehus et par ganger fordi han hadde besvimt av latter under tv-serien Seinfeld, forteller Mehlsen.

– En eldre herre i England døde av hjertesvikt etter å ha ledd i 25 minutter under serien «The Goodies». Enken hans skrev senere og takket de som sto bak serien for at mannen hennes fikk en så morsom avslutning på tilværelsen.

Latter kan være en trigger

Selv om både Olesen og Mehlsen understreker at det er svært usannsynlig å dø av latter, er de enige om at latter og fysiske problemer i svært sjeldne tilfeller kan være en drepende cocktail. Latteren kan altså bli en trigger for mer alvorlige, underliggende helseproblemer.

– Det finnes noen bestemte, arvelige hjertesykdommer som blir utløst ved fysisk og psykisk stress samt følelsesreaksjoner. Det kunne for eksempel være latter. Men jeg har nå aldri hørt om at det har skjedd, sier Olesen.

Også mennesker som har mikroaneurismer eller store aneurismer (svake blodårer eller utbulinger) på de store blodårene i hjertet eller hjernen, kan teoretisk sett få problemer hvis de ler voldsomt.

Da kan det økte blodtrykket i hjernen og hjertet lede til at de svake blodårene brister, og det oppstår en blødning.

– Men igjen, det har jeg aldri hørt om i praksis, understreker Olesen.

(Illustrasjon: Public domain)

Kramper lignet latter

– Jeg mener at jeg en gang har lest beretninger om en form for hjernebetennelse som ga kramper som lignet latteranfall, forteller Mehlsen, og etter litt rask research utdyper han.

– Hjernebetennelsen heter Kuru, og er i virkeligheten litt som den kugalskapen som skremte oss for en del år siden. Kuru fantes hos kannibaler på Ny-Guinea og medførte umotiverte latteranfall og påfølgende død. Noe tilsvarende kan man noen ganger se ved forskjellige lidelser i det sentrale nervesystemet.

Hvem vet. Kanskje har Mehlsen dermed gitt oss svaret på hvor uttrykket «å dø av latter» kommer fra.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Søren Peter Olesens profil

Koordinerende forskningsenhet på Frederiksberg Hospital, som Jesper Mehlsen er sjef for

Powered by Labrador CMS