Sår tvil om teorien bak mørke og lyse hudfarger

Ny hypotese hevder D-vitamin og hudfarge ikke har en klar sammenheng. – Studien har noen alvorlige feil, sier norsk forsker.
8.7 2014 05:00


 

Ultrafiolett stråling fra sollys er viktig for helsen vår.

Når vi får sollys på huden, produserer kroppen D-vitamin, som er viktig forforebygging av sykdommer som beinskjørhet og rakitt, også kjent som engelsk syke.

Ifølge etablerte evolusjonsteorier har behovet for å produsere nok D-vitamin sørget for at huden har blitt lysere og lysere, etter hvert som mennesker flyttet seg lengre og lengre nordover fra Afrika.

Evolusjonen skal ha møtt disse nye forholdene med genetiske mutasjoner i produksjonen av pigmentet melanin, som styrer hva slags hudfarge vi har.

Når huden blir lysere, slipper mer UV-stråling til på huden, og kroppen kan produsere mer D-vitamin.

Mørkere hud, mindre D-vitamin?

Noen amerikanske forskere legger nå fram flere argumenter mot hypotesen om hudfarge og D-vitamin-produksjon.

I de nordlige områdene av Storbritannia, Skandinavia og Baltikum når veldig lite UV-stråling ned til jorda og oss mennesker.

– Selv om det er logisk at lysere hud vil fungere som kompensasjon for mindre sollys, er det flere brister i denne teorien, mener forsker Peter Elias ved Universitetet i San Francisco, i en pressemelding.

Han viser til studier der lys- og mørkhudete ble testet for produksjon av D-vitamin. Gruppene ble utsatt for like mye sol, men det var nesten ingen forskjell i hvor mye D-vitamin de produserte.


D-vitaminmangel kan føre til beinsykdommen rakitt, eller engelsk syke. Sykdommen fører blant annet til deformerte og skjøre knokler.

Ifølge teorien burde mørkere hud føre til mindre produksjon av D-vitamin, med samme mengde sollys, mener de amerikanske forskerne.

De peker også på flere andre svakheter, som at sykdommer som rakitt ikke var spesielt utbredt i tidsperioder da mennesker spredde seg nordover.

Tidligere studier gjort av den samme forskningsgruppen har vist at melanin i huden er viktig for å hindre dehydrering i varme klimaer.

Når mennesker trakk lengre nord, var ikke denne egenskapen like viktig lengre, men behovet for å få nok UV-stråling var der fortsatt.

Naturlige UV-filtere

Nå foreslår forskere at det er en annen mekanisme enn hudfarge som sørger for at nordboere kan lage nok D-vitamin. 

De mener det handler om mutasjoner i hudproteinet filaggrin. Denne mutasjonen skal ha skjedd for å styrke hudens evne til å beskytte oss mot vær og vind.

Mindre funksjonelle mengder av filaggrin gjør at huden produserer mindre urokansyre, som forskerne hevder er et naturlig UV-filter.

Med mindre filtrering kan kroppen dermed ta i mot mer UV-stråling, og kan produsere mer D-vitamin av mindre sol.

Forskerne mener også at mutasjonene i filaggrin-genet har hatt noen uheldige bivirkninger. Det kan gi tørrere hud, som gjør folk mer sårbare for blant annet atopisk eksem.

Studiet har kartlagt mutasjoner i filaggrin-genet, og mener at det er en sammenheng mellom mutasjonene og hvor langt nord folk bor.


Johan Moan (Foto: Radiumhospitalet)

– Det er interessant med nye teorier, men det er mange store svakheter i denne studien, sier Johan Moan, professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Han har jobbet over lang tid med hvordan produksjon av D-vitamin og sollys på menneskehud henger sammen.

– Ikke imponert over studien

Johan Moan er ikke imponert av bevisførselen i denne studien. Han kritiserer både metoden og hva forskerne har valgt å fokusere på.

– For eksempel siterer de ikke gamle, velfunderte artikler som viser at mørkhudete trenger seks ganger mer sol enn lyshudete for produksjon av D-vitamin, sier Moan til forskning.no.

Han mener det også er flere argumenter står for fall.

– Det er for eksempel andre studier som viser at nettopp rakitt faktisk var hyppig blant neandertalerne.

Moan sår tvil om noe helt grunnleggende i studien, og det er hvor mye UV-stråling som faktisk når oss som bor i nord, men også hva som stopper UV-strålingen i huden.

– Våre undersøkelser viser at melanin og proteiner i huden er viktigst for å absorbere UV-strålingen. Så jeg tror ikke urokansyre spiller en så stor rolle.

Det er høyere nivåer av D-vitamin hos folk i nordlige land som Norge og Sverige, enn lengre sør. Moan mener det kan ha andre årsaker enn mutasjoner i filaggrin-genet.

– Vi har i flere studier undret oss over at nordmenn har mer D-vitamin i blodet enn sør-europeerne. Vi har indikasjoner på at forskjellig kosthold kan forklare dette.

– Vi vet at kosthold har mye å si for mengde D-vitamin i blodet. Vi finner ikke noen forskjell i D-vitamin mellom for eksempel Sør- og Nord-Norge.

Les også: Gammel jeger hadde mørk hud og blå øyne

Kan si noe om eksem

Allikevel kan forskerne være inne på noe når det gjelder atopiske sykdommer, mener han.

– Det har jeg mer sansen for, for filaggrin har noe med den typen sykdommer å gjøre, men dette er ikke mitt felt.


Rundt 20 prosent av nordmenn har atopisk eksem.

Også tidligere studier har vist sammenheng mellom mutasjoner i fillagren-genet og atopiske sykdommer.

I en studie fra 2006 om atopisk eksem og filaggrin undersøkte forskere mange familier i Tyskland, og fant en klar sammenheng mellom mutasjonene og atopisk eksem.

Moan mener den amerikanske studien knapt rokker ved den etablerte hypotesen om hudfarge og D-vitamin.

– Sammenhengen mellom hudpigmentering og D-vitamin er en så god hypotese at den står støtt, avslutter Moan.

Referanser:

P. Elias, m. fl.: Evidence That Loss-of-Function Filaggrin Gene Mutations Evolved in Northern Europeans to Favor Intracutaneous Vitamin D3 Production DOI:10.1007/s11692-014-9282-7

S. Weidinger m. fl. Loss-of-function variations within the filaggrin gene predispose for atopic dermatitis with allergic sensitizations. http://dx.doi.org/10.1016/j.jaci.2006.05.004 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse