Som småbarn lærer vi å holde igjen. Vi kaster bleia og venter til vi kommer oss på do. Blærekontroll blir etter hvert i stor grad en automatisk, ubevisst prosess.

Kan denne typen kontroll av rent kroppslige behov smitte over til andre, tilsynelatende urelaterte felt?

- Det virker som at folk tar bedre avgjørelser når de har en full blære, sier Tuk, som er forsker ved University of Twente i Nederland.

Hun sikter mer presist til valg som vil være positive på lang sikt, gjerne på bekostning av umiddelbar tilfredsstillelse.

Eget kontrollsystem i hjernen

Til sammen deltok over 500 studenter i forsøkene. I noen av testene trodde studentene at de skulle prøvesmake vann.

Gruppene ble delt i to. Den ene halvparten fikk beskjed om å drikke hele fem kopper vann (700 ml). Den andre fikk nøye seg med å smake på vannet ved å nippe til vannbegrene.

Begge fikk så noen fylloppgaver på ca 45 minutter, slik at blæretrykket skulle bygge seg opp.

Deretter ble de stilt overfor flere tidsrelaterte valg. For eksempel fikk de velge mellom å motta 16 dollar dagen etter, eller 30 dollar om 35 dager. På slutten ble de spurt hvor mye de trengte å urinere.

Resultatene viser at økt blæretrykk var knyttet til at deltagerne i større grad valgte de alternativene som krevde mer impulskontroll. Studien skal publiseres i tidsskriftet Psychological Science.

- De som var tissetrengt valgte omtrent 20 prosent oftere å få en større belønning seinere, heller enn den impulsive, mer umiddelbare belønningen, sier Tuk til forskning.no.

Kontrollsystem i hjernen

Du har kanskje hørt om hjernens belønningssystem. Dette forsterker motivasjonen til å handle slik at vi føler oss bra, for eksempel å spise, drikke eller ha sex.

Belønningssystemet trekkes også gjerne inn i forbindelse med adferd som overspising eller narkotikabruk, som en kraft som motvirker selvkontrollen.

De nederlandske forskerne mener på sin side at vi har et tilsvarende og uavhengig system for kontroll i hjernen, hvor undertrykkelsen og hemmingen av ulike typer impulser har samme nevrologiske opprinnelse.

Driftene styrer

Kroppslige drifter har en stor innvirkning på våre liv, noen ganger på måter vi ikke er klar over. Vi handler mer (usunn) mat i butikken når vi er sultne, enn når magen er mett. Seksuell opphisselse øker risikoen for at folk har ubeskyttet sex.

Sult har også vist seg å redusere selvkontrollen til forsøkspersoner i forhold til avgjørelser om penger. Menn som blir utsatt for seksuelle antydninger, velger kjappe belønninger over større, men senere belønninger.

Tidligere studier har forklart dette med det nevrologisk baserte belønningssystemet i hjernen. Det aktiveres av en rekke ulike belønningsrelaterte faktorer, og øker sjansen for impulsive handlinger på andre områder.

Men så langt har det vært lite forskning på om hjernen har et tilsvarende og uavhengig system for undertrykkende respons, for eksempel når blæra fylles.

Smitter over

Så langt har denne forskningen likevel antydet at undertrykking av motoriske, tankemessige og følelsesmessige responser har sin opprinnelse i de samme områdene i hjernen.

Biproduktet av et sånt system, slik det er dokumentert for belønningssystemet, kan være at undertrykkende signaler som egentlig var rettet mot en bestemt impuls, smitter over på urelaterte felt.

Mens tidligere arbeid så vidt har sett på de nevrologiske sidene av dette, tar den nye undersøkelsen for første gang tak i de adferdsmessige konsekvensene.

- En full blære krever sterkere kontrollsignaler fra hjernen, og disse signalene resulterer i mer kontroll i forhold til andre oppgaver, for eksempel når det gjelder å undertrykke impulsivt begjær, sier Tuk.

Slitsom kontroll

Selvkontroll har blitt definert som kapasiteten til å endre egne responser for å få dem på linje med sosiale og personlige standarder, og for å forfølge langsiktige mål.

Man har tenkt seg at dette er strevsomme greier. Impulsiv trang trigget av øyeblikkets fristelse må overstyres av en mer overveiende og anstrengende prosess.

På sett og vis handler det om å motarbeide eller skru av belønningssystemet som hjernen har aktivert.

Tidligere forskning har konkludert med at selvkontroll på ett område tar så mye krefter at det reduserer selvkontrollen på andre områder.

De nye funnene kan se ut til å gå på tvers av dette, men forklaringen kan ligge i forskjeller mellom studienes design.

Uanstrengt kontroll

Oppgaver som er kjente for å ta forsøkspersonenes krefter på denne måten, er oppgaver som krever overveielse og bevisst anstrengelse for selvkontroll.

Blærekontroll er på sin side i stor grad en automatisert, innlært og i stor grad ubevisst form for kontroll.

Tuk tror derfor at kreftene som kreves for å oppnå kontroll i en innledende oppgave kan styre hvorvidt impulskontrollen på neste oppgave vil bli bedre eller dårligere.

I tillegg har tidligere studier gitt testpersonene oppgaver i sekvens etter hverandre, mens forsøkspersonene i den nye studien må kontrollere blæra og gjøre andre oppgaver samtidig.

- Det trengs mer forskning for å finne ut hvilke forhold som har en tendens til å bedre resultatene på kontrolloppgaver, og hvilke forhold som reduserer prestasjonene på slike oppgaver, mener Tuk.

Det holder med tanken

Det betyr likevel ikke at du er nødt til å sørge for at blæra er full for å oppnå en økt impulskontroll i det øyeblikk viktige beslutninger skal tas. I ett av sine andre eksperimenter fant Tuk og kollegaene nemlig ut at det kan være nok å tenke på noe relatert til urinering.

- De fleste av oss kjenner til effekten med den dryppende vannkrana, eller fossen som øker behovet for å urinere. Eller tenk på ungene i bilen. Den ene sier hun må på do, og fem minutter etter må alle, forklarer Tuk.

- Å tenke på eller høre om urinering kan altså trigge en kroppslig fornemmelse av at du må tisse. Jeg argumenterer for at denne fornemmelsen er nok til å øke kontrollsignalene fra hjernen, sier hun.

Ord som trigger

I en av studiene testet forskerne dette. Forsøkspersonene fikk se en liste med ord, og oppgaven var å identifisere de samme ordene etterpå i en bokstavmatrise på 10x9 bokstaver.

Den ene gruppa skulle identifisere ord helt urelatert til å gjøre sitt fornødne, mens den andre gruppa skulle identifisere ord som urinering, toalett og blære. Etterpå ble de stilt overfor de samme valgene som forsøkspersonene i de tidligere eksperimentene.

I etterkant rapporterte deltagerne i den siste gruppa at de var mer tissetrengt enn de i den første gruppa, og resultatene av testen viste at de gjorde smartere valg.

- Det trengs også mer forskning for å avdekke om det er mulig å oppnå en slik smitteeffekt fra andre relativt automatiske kontrollresponser, og ikke bare fra blæretrykk, ifølge Tuk.

Tissetrengt under foredrag

Hun fikk ideen til forskningen mens hun holdt en lang forelesning om kroppslige behov som reduserer vår evne til å tøyle vårt begjær, for eksempel sult, tørst eller seksuell opphisselse.

For å holde seg oppvakt, drakk hun flere kopper kaffe. Det fikk hun merke mot slutten av foredraget.

- All kaffen hadde nådd blæra mi. Dermed kom spørsmålet om det finnes kroppslige tilstander som er avhengige av kontroll i utgangspunktet, heller enn å være knyttet til belønningssystemet. Min ganske fulle blære ga meg et mulig svar, sier Tuk.

Hun har ingen anbefalinger om å gå sjeldnere på toalettet for å bli et klokere menneske, selv om hjernens ubevisste hemming av impulsen til å la det renne kan bidra til smartere avgjørelser.

- Ofte er det en fordel å kontrollere impulsivt begjær, men det finnes selvfølgelig situasjoner hvor impulsiv adferd er veldig viktig, sier Tuk til forskning.no.

Referanse:

Mirjam A. Tuk, Debra Trampe og Luk Warlop; Inhibitory spillover: Increased urination urgency facilitates impulse control in unrelated domains; Psychological Science, 2011.

Lenke: 

Association for psychological science: Pressemelding