Annonse

Seiglivede myter om hukommelse

Hukommelsen vår er svært god, pålitelig og objektiv. Eller hvordan var det, egentlig? Forskningen sier noe helt annet.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Foto: Colourbox.no

I en ny undersøkelse viser to professorer noe av det store spriket mellom gjengse oppfatninger av hukommelse i den amerikanske befolkningen, og hva vitenskapen kan dokumentere etter flere tiår.

Nær to tredeler av deltakerne i studien mener menneskets hukommelse fungerer som et videokamera som fanger inn nøyaktig informasjon som kan spilles av og gjennomgås senere. Dette er en myte.

- Hukommelsens feilbarlighet er godt dokumentert i den vitenskapelige litteraturen, men feilaktige oppfatninger holdes fortsatt i live, konstaterer psykologiprofessor Christopher Chabris ved Union College.

Øyenvitner tar også feil

Nesten halvparten av de spurte trodde at når en opplevelse først er innkodet i hukommelsen, så vil ikke minnene om den endre seg. Dette er også en myte.

Se om dine oppfatninger om hukommelse har tilhold i mytenes eller vitenskapens verden.

Ta forskernes uformelle test her.

Myter om menneskets hukommelse ser ut til å leve i beste velgående. Her er prosentandelene av deltakerne som sa seg enige i de ulike hukommelsesmytene de ble servert av forskerne. (Diagram ved Daniel Simons) (Foto: (Diagram ved Daniel Simons))

De to mytene som er nevnt ovenfor, hadde henholdsvis 63 og 48 prosents tilslutning blant deltakerne studien.

I tillegg anser fire av ti at et skråsikkert øyenvitne er tilskrekkelig for å dømme noen for et lovbrudd.

- Studier har vist at selv øyenvitner som føler seg sikre i sine observasjoner, tar feil i tre av ti tilfeller, påpeker Chabris i en pressemedling.

I tillegg er det tydelig at hukommelsen vår kan være både upålitelig og manipulerbar, påpeker professorkollega Daniel Simons, som arbeider ved University of Illinois.

Forvrengt og feilaktig

- Siden 1930-tallet har man visst at minner kan bli forvrengt på systematisk vis. I 80-årene ble det klart at selv minner folk har om sterke, svært betydningsfulle hendelser for dem personlig, kan endre seg over tid, fortsetter Simons.

- For eksempel er det dokumentert av Ulrik Neisser fra Cornell University at folks minner om eksplosjonen av Challenger-romfergen endret seg etter som tida gikk.

I tillegg har Elizabeth Loftus og kolleger University of California klart å introdusere helt falske minner - som folk oppfattet som hendelser som hadde funnet sted, påpeker psykologiprofessoren

Psykologiprofessor Christopher Chabris, Union College. (Foto: Matt Milless)

Minnene våre kan forandre seg selv om vi ikke innser det selv, legger han til: 

- Det kan bety at hvis en tiltalt i en rettssak ikke husker noe, så vil kanskje en jury anta at vedkommende lyver.

- Det å huske en liten detalj feil kan gjøre at det stilles spørsmål ved troverdigheten, mens det kan være snakk om en helt normal feilbarlighet i hukommelsen, sier Simons.

Gitt ut bok

I studien har de to forskerne gjennomført telefonintervjuer med 1500 personer. De ble bedt om å svare på i hvilken grad de var enige eller uenige i en rekke påstander om hukommelse.

Chabris har, sammen med Simons, nettopp fått publisert resultatene i tidsskiftet PLoS ONE.

Arbeidet er en del av researchen til duoens nylig utgitte bok, The Invisible Gorilla. I den utforskes vanlige, men ofte feilaktige, meninger blant folk om hukommelse og oppfattelsesevne.

Hvordan gikk det forresten med deg på forskernes lille test? 

Referamse:

Simons DJ, Chabris CF (2011) What People Believe about How Memory Works: A Representative Survey of the U.S. Population. PLoS ONE 6(8): e22757. doi:10.1371/journal.pone.0022757

Powered by Labrador CMS