Underbevisstheten velger for deg

Hjerneskannere kan avsløre hva du velger, hele sju sekunder før du vet det selv. Er bevisste beslutninger bare bløff?
15.4 2008 03:00


 

Et kakestykke til? Cola eller Solo? Støvler eller joggesko?

Ny forskning tyder på at underbevisstheten har bestemt seg for hva du vil, mange sekunder før du vet det selv.

- Vi tror beslutningene våre er bevisste, men disse dataene viser at bevisstheten bare er toppen av isfjellet, sier John-Dylan Haynes fra Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Science til Nature.

- På det tidspunktet bevisstheten kommer inn, er mesteparten av arbeidet allerede gjort.

Fra millisekunder til sekunder

Dette er for så vidt ikke første gangen forskere finner tegn på at hjernen vår bestemmer seg før vi selv får vite resultatet. På 1980-tallet gjorde nevrofysiologen Benjamin Libet en del eksperimenter som antydet at beslutninger ble tatt et ørlite øyeblikk før vi blir klar over det.

Men den gangen var det snakk om tidsforskjeller i millisekundersklassen, og andre forskere mente at det kunne dreie seg om tilfeldigheter. Derfor huket Haynes og kollegaene hans inn 14 frivillige for å finne ut mer om saken.

Høyre eller venstre?

Prøveklutene måtte gjøre en oppgave mens hjernene deres ble skannet med en MRI-maskin, skriver Wired. Øvelsen gikk ut på å velge om man skulle trykke på en knapp med venstre hånd, eller på en annen knapp med høyre hånd.

Og resultatene viste altså karakteristiske forandringer i aktiviteten i et hjerneområde som kalles den frontpolare korteksen, minst sju sekunder før testpersonene kunne melde fra om at de hadde tatt en bevisst avgjørelse om hvilken knapp de skulle trykke på.

- Resultatene er temmelig dramatiske. Ti sekunder er en menneskealder når vi snakker om hjerneaktivitet, sier Frank Tong fra Vanderbilt University til Nature.

Ingen bevisste valg?

Og dermed kan vi altså spørre oss hvor bevisste de bevisste valgene våre egentlig er.

Svaret er muligens: Ikke så veldig, selv om forskerne understreker at valgene som ble testet i laboratoriet er temmelig enkle i forhold til mange av beslutningene vi treffer i virkeligheten.

Dermed kan det altså hende at forsøket ikke helt reflekterer hvordan hjernen jobber når den blir stilt overfor kompliserte hverdagsdilemmaer.

Men om det skulle vise seg at underbevisstheten står for mesteparten av jobben – selv i vanskelige beslutninger – er det ikke noe videre å bekymre seg over, mener Haynes i følge Wired.

Han tviler på at det i det hele tatt finnes noen fri vilje som på ett eller annet vis skal være hevet over resten av hjerneaktiviteten.

- Du er uansett ingen maskin. Hjerneaktiviteten din er den fysiologiske substansen hvor personligheten din og ønskene og lengslene dine opererer.

Men når det er sagt, kan vi nok alltids bruke resultatene til å fraskrive oss et hvert bevisst ansvar for å ha forsynt oss med enda et stykke av den der fantastiske sjokoladekaka…

Referanse:

Soon C. S., Brass M., Heinze H.-J. & Haynes J-D, Unconscious determinants of free decisions in the human brain, Nature Neuroscience, 13. april 2008.

Lenker:

Nature: Brain makes decisions before you even know it

Wired: Brain Scanners Can See Your Decisions Before You Make Them

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.