Allerede før puberteten får gutter som har hatt mye testosteron i mors liv, maskuline ansiktstrekk. Forskerne leser av denne hormonmengden i hendene til barna. Men hvorfor?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne fant at maskuline trekk som knyttes til testosteronnivå i fosterstadiet, oppsto tidlig i guttenes liv. (Foto: (Bilder og manipulasjon: Sonja Windhager og Karin Schaefer))
Bildene av guttene ovenfor er manipulert, men gir et inntrykk av hvordan forskerne ser skalaen med gutteansikter:
I den ene enden de med store øyne, høy bred panne og smalt hakeparti. I den andre er de med omtrent lik bredde i øvre og nedre del av ansiktet, lavere panne og mer markante øyenbryn.
Det er de sistnevnte som blir kalt de robuste guttefjesene. I tillegg til å ha ansiktstrekk som forbindes med dominans og maskulinitet, har de også såkalt lavt 2D:4D-forhold – det vil si at de har lengre ringfinger enn pekefinger.
De siste årene har det blitt gjort et utall studier nettopp på ulikheter i lengdeforholdet mellom disse to fingrene. En lengre ringfinger enn pekefinger tyder ifølge forskningen på mye testosteron hos fosteret i mors liv.
Lengre pekefinger (høyt 2D:4D-forhold) er knyttet til det motsatte. Flere menn enn kvinner har lengre ringfinger enn pekefinger.
Tidlig maskuline trekk
Studien som er publisert i Proceedings of the Royal Society B idag, involverte 17 østerrikske gutter fra fire til elleve år, som forskerne understreker at ble frivillig med.
Guttene stilte sine ansikter og hender til disposisjon for forskerne, som satte i gang med å måle proporsjoner i detalj.
Resultatene viste altså en sammenheng mellom lavt 2D:4D-forhold og det å ha et maskulint fjes, selv om guttene ikke hadde kommet i puberteten enda.
Den samme sammenhengen mellom fingerforholdet og ansiktsproporsjonene finner man i voksne menn, ifølge forskerne.
- Funnene våre føyer seg til tidligere studier som tyder på at visse voksne mannlige karakteristiske trekk som vi tillegger maskulinitet og dominans, bestemmes veldig tidlig i utviklingen, skriver forskerne som begge jobber ved Universitetet i Wien, i artikkelen.
Ingen hender er helt like, og vi har også litt ulikt lengdeforhold mellom ringefinger og pekefinger, som knyttes til testosteron i fosterstadiet.(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Hvorfor forskjeller?
Testosteronmengden et guttefoster produserer i mors liv, varierer. Men hvorfor? Forskerne bak den nye studien spør seg om det kan være slik at dominante eller stressede mødre kan få barn med høye testosteronnivåer i fosterstadiet.
De trekker fram den newzealandske forskeren Valerie Grants hypotese – den såkalte Maternal dominance-hypotesen, der hun og kollegaene antyder at det ikke er tilfeldig hvilke primatmødre (mennesker inkludert) som får guttebabyer.
Høye testosteronverdier hos disse mødrene kan se ut til å spille en rolle, ifølge hennes forskning.
Annonse
Barna blir uansett som de blir, men kan det være nyttig for voksne å bli bevisst de fysiske forskjellene deres?
- Oppfølgingsstudier vil vise om gutter med høyere 2D:4D-forhold blir oppfattet som søtere, svakere og mindre intelligente, skriver forskerne i artikkelen.
Kanskje blir guttene med lavere fingerforhold ansett for å være mer dominante og maskuline allerede i så ung alder – og vinner de allerede noe på dette, i konkurranse med andre gutter? Spør forskerne, som også er interessert i finne ut hvor vidt de samme spørsmålene også er relevante for jenter.
Hvorfor interessant?
Per 2009 var det blitt publisert 306 vitenskapelige artikler om testosteronets manifestasjon i lengdeforholdet mellom pekefinger og lillefinger. Hvert år kommer det rundt 60 nye om emnet. Men hvorfor er det interessant å vurdere testosteronmengden hos mennesker, enten det er i ansiktsform eller i fingerlengde?
Forskerne bak den nye ansiktsstudien tror populariteten kan forklares med at det berører trekk ved oss som biologisk og kulturelt kjønn, fysiske kvaliteter, utseende og atferd.
- Om det er interessant kan man vel alltids spørre om, men testosteronet er jo det som gjør at gutter blir gutter og jenter blir jenter. Guttefostre gjennomskylles av store mengder testosteron, og man har sett at mengden korrelerer med det såkalte 2D:4D-ratioen, nemlig lengdeforholdet mellom ringefinger og pekefinger.
Ifølge Torbjørn Moum, som er professor i biopsykososial atferdsforskning ved Universitetet i Oslo, har lengre ringefinger enn pekefinger også blitt knyttet til det å ha god romfølelse, som ofte er eksemplifisert med evnen til å kunne håndtere en gravemaskin med rotasjon, rygging og det hele.
Torbjørn Moum ved UiO. (Foto: UiO)
- Slik forskning er på en måte en slags grunnforskning, der man har sett at det er en forskjell i testosteronmengde hos gutter og jenter.
- Men er det å finne ut hvem som har mest testosteron viktig og interessant nok til å måle folks fingre og ansikter?
- Det er jo forskjell på mannlige og kvinnelige fjes, i større og mindre grad. Noen ganger er det ikke så lett å si om det er interessant i seg selv.
Biologiske kjønnsforskjeller
Annonse
Moum synes ikke det er overraskende at guttene i studien med lengre ringefinger enn pekefinger hadde mer maskuline ansikter.
Og selv om de fleste studier på 2D:4D-forholdet er gjort på voksne, er det heller ikke så overraskende fingerforholdet kunne si noe om maskulinitet hos barn – fingerforholdet ser ikke ut til å forandre seg ikke så mye gjennom livet, ifølge ham.
Hvor høy testosteronproduksjonen er i livmoren er blitt knyttet til homofili, i alle fall blant menn, forteller Moum. Lav testosteronproduksjon i livmoren kan gjør menn litt mer feminine. En høy produksjon hos jentefostre, eventuelt testosteron som tilføres moren av medisinske grunner, kan gjøre dem litt mer maskuline, etter tradisjonelle begreper.
Forskerne er rett og slett interessert i å finne biologiske forskjeller på det vi kaller maskulint og det vi kaller feminint.
- Noen synes dette er veldig spennende. Guttefostre lager selv masse testosteron, og det ser ut til å påvirke sentralnervesystemet deres på måter som kan spores i voksen alder. Jentefostre lager også testosteron, men bare littegrann i forhold til guttene.
- Og forskere har vel en tilbøyelighet til å ville finne av at det ene og det andre.
