- I en tid med sterk nedgang i oljenæringen bør en satsing på reiseliv være særlig aktuell, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Anne Lise Stranden / forskning.no)

Dette må til for å gjøre norsk reiseliv til en næring i verdensklasse

Kronikk:

På fredag legger regjeringen frem en ny reiselivsmelding. Vi er spent på hva som kommer.

16.3 2017 04:00

Det skjer utrolig mye bra i reiselivet om dagen og mange mener reiselivet er vår nye framtidsnæring.

Fredag 17. mars legger næringsminister Monica Mæland frem reiselivsmeldingen. Vi håper den tydelig anbefaler satsing på forskning da den sentrale innsatsfaktoren for næringsutvikling er kunnskap.

- Vi har flott natur, en rik kultur og fantastiske byer som mange kommer for å oppleve. Nå legger vi frem planen vår for hvordan vi kan trygge og skape jobber i reiselivet, sier Mæland, i en artikkel på næringsdepartementets hjemmeside.

Ikke et ord om kunnskap og kompetanse her, så vi er spent på hva som kommer. Vi har gjennom betydelige prosjekter som «Opplevelser i nord» forsket på, for og sammen med reiselivsnæringen. I tillegg til forskningsmiljøene i nord,  deltar andre norske og internasjonale forskere. Vi er overbevist om at den er avhengig av strategisk forskningsinnsats for å bli den framtidsnæringen alle ønsker.

Kunnskap gir konkurransefortrinn

Kunnskapsbasert kompetanse bidrar til å skape konkurransebarrierer. Det gjelder alt fra viten om hvordan man skaper en opplevelse, foredler og bruker materialer til innsikt i organisering, produktpakking og markedsføring. – med andre ord kunnskap som gir virksomheten viktige fordeler i konkurransen med andre virksomheter. Å skape slike barrierer er helt nødvendig i et høykostland som Norge hvor en ikke kan konkurrere på pris.

Reiselivet må tilby interessante opplevelser og produkter av høy kvalitet som noen er villige til å betale godt for. En reiselivsbedrifts evne til å utvikle slike opplevelser og produkter er ikke bare avhengig av endringsarbeid og kundetilpasning i egen bedrift, men er også avhengig av velfungerende infrastruktur og gode lokalsamfunn. Bedriften må også ha tilgang på ny kunnskap gjennom et velfungerende innovasjonssystem for å kunne lykkes. Slik legges grunnlaget for økt sysselsetting, bedre lønnsomhet og god tilpasning.

I forskningsprosjektet “Opplevelser i Nord” ser vi konturene av det nye kunnskapsbaserte og innovative norske reiselivet, basert på opplevelser av høy kvalitet og med profesjonelle næringsdrivende som arbeider med helårsturisme. Men dette kommer ikke av seg selv. Framtidsnæringer løftes fram av innovative entreprenører, aktive bransjeorganisasjoner og med massiv offentlig innsats – bare tenk på hvor mange offentlige kroner som har bidratt til dagens havbruksnæring.

For å nå ambisjonen om reiselivet som en kunnskapsbasert, innovativ framtidsnæring viser vår forskning at minst tre tiltak må iverksettes:

Nasjonal strategi for reiselivet

For det første må det utvikles en nasjonal strategi for reiselivet – Reiseliv 21. Andre næringer har tunge nasjonale strategiske satsinger, for eksempel HAV21-FoU-strategi for en havnasjon av format, og OG21 for olje og gassnæringene. Her brukes store forskningsmidler for å kunne «løse framtidens utfordringer».

Gjennom samarbeid mellom bedrifter, universitet, forskingsinstitusjoner og forvaltningen samler en seg om en felles nasjonal strategi for det aktuelle området. Dette må også gjøres for reiselivet. Sammen med representanter for alle deler av reiselivsnæringen bør næringsministeren ta initiativ til og utvikle en nasjonal strategi for reiselivet–Reiseliv 21.

Egne forskningsprogram og tilpassede forskningsvirkemidler

For det andre må en få på plass egne forskningsprogram. Andre seriøse næringer har blitt og blir utviklet gjennom betydelig forskningsinnsats med egne forskningsprogram. For reiselivet finnes det ikke tilsvarende ordninger.

Mangel på kunnskap reduserer næringens muligheter for utvikling og verdiskaping. Det gjør og at den oppfattes som lite seriøs sammenlignet med og i konkurranse om oppmerksomheten med andre næringer.

Reiseliv og kreative- ogkulturbaserte næringer når heller ikke opp i store nasjonale satsinger som for eksempel Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som er tilpasset teknisk- og naturvitenskaplige næringer. For å bøte på disse åpenbare manglene bør en etablere et langsiktig forskningsprogram for reiselivsnæringen på minimum 50 millioner kroner per år over en 10-års periode og tilpasse Forskningsrådets virkemidler til reiselivsnæringen.

Styrke innovasjonssystemet

For det tredje må innovasjonssystemet styrkes. Det er behov for kontakt og samhandling mellom næringen, kunnskapsmiljøer og myndigheter. Vi må å stimulere til tverrfaglig kunnskapsbygging og relevant utdanning. NOVADIS–Norsk forskningssenter for opplevelsesbasert reiseliv, ble etablert i 2011. Resultatene så langt er oppløftende, men for å ivareta og videreutvikle denne knutepunktfunksjonen mellom opplevelsesbasert reiseliv, virkemiddelapparat og FoU er det behov for ressurser som kan sikre en permanent struktur.

Reiseliv har mulighet til å bli en framtidsnæring i verdensklasse. Tiltakene presentert her vil styrke reiselivets konkurransekraft, bidra til å skape og trygge arbeidsplasser, høyne næringens status og bidra til at norsk økonomi får nye bein å stå på. I en tid med sterk nedgang i oljenæringen bør en slik satsing være særlig aktuell.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om forfatterne og Opplevelser i Nord

Einar Lier Madsen er seniorforskere ved Nordlandsforskning og er prosjektleder for "Opplevelser i nord" (2009-2017).  Elisabet Ljunggren er professor ved Nord universitet og delprosjektleder i Opplevelser i nord. Dorthe Eide er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Nord, hun leder den ene av to arbeidspakker innen OIN, Hun leder også forsknings- og innovasjonsprosjektet Nasjonal kvalitetssystem.

Forskningsprogrammet Opplevelser i Nord består av et konsortium med fem institusjoner som drives av Handelshøgskolen ved Nord Universitet, UiT-Norges arktiske universitet, Nordlandsforskning, NORUT og Nibio. Med bidrag fra et 50 talls forskere fra inn- og utland og et budsjett på over 90 millioner kroner er Opplevelser i nord det største reiselivsforskningsprosjektet som er igangsatt i Norge per i dag og antakelig også en av de største på verdensbasis. Prosjektet er tildelt av Norges forskningsråd og finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.