Denne røde sirkelen har skapt mye hodebry for det norske langrennslandslaget.

Derfor er det menneskelig å feile når du leser pakningsvedlegg

Kronikk:

Johaug-saken viser hvor utfordrende det kan være å få med seg hva som står på pakker og pakningsvedlegg for legemidler.

22.10 2016 04:00

Feillesing eller mangel av lesing av pakningsvedlegg, og dermed uheldig bruk av legemiddel, kan ha store konsekvenser for brukeren av legemiddelet. Helsepersonell med ekspertise og ansvar gjør dessverre også feil fra tid til annen, noen ganger med fatale utfall. Er det da rimelig å forvente at en alminnelig bruker har nok helsekyndighet til å forstå innholdet i pakningsvedlegg for legemidler?

Funksjonen til pakningsvedlegg er å informere om bruksområder for og innholdet i medikamenter, mulige bivirkninger, samt å gi anvisninger for bruk. Brukere og pårørende er adressater, og teksten må derfor være formulert på en måte som gjør at den alminnelige bruker forstår innholdet.

I tillegg til å være informerende for brukeren, har pakningsvedlegget imidlertid også juridisk betydning. Det skal ivareta legemiddelfirmaets interesser hvis pasienten opplever alvorlige bivirkninger eller død. I denne sammenhengen er adressatene for pakningsvedlegget helsemyndigheter, jurister og forsikringsselskap. Innholdet er formulert med et formelt fagspråk for disse profesjonene.

Må tolke både tekst og bilder

Helsepersonell og farmasøyter kaller pakningsvedlegg for preparatomtale. Preparatomtalen er en tekst som formidles fra én helsefagperson til en annen, og har som funksjon å informere om innhold og virkning. Preparatomtalen er relevant for den medisinske vurderingen. Legen har plikt til å undersøke medikamentets effekt på lidelsen som skal kureres, samt å forsikre seg om at medikamentet er kompatibelt med andre medikamenter. I tillegg kommer vurderingene om hvorvidt pasienten tåler preparatet, og om det kan inngå i pasientens livsstil. Helsepersonell er primær adressat, og medisinsk terminologi benyttes.

Pakningsvedlegget inneholder ikke bare skreven tekst, men også andre symboler og tegn. Risiko-medikamenter inneholder for eksempel varseltrekant. Stadig flere pakninger merkes dessuten med blindeskrift.

Pakningsvedlegget kan sies å være en hybrid teksttype, siden det henvender seg til ulike adressater og har ulike funksjoner i profesjonelle og hverdagslige kontekster. Pakningsvedlegg utformes som et språklig kompromiss for å ivareta de ulike og til dels divergerende interessene. 

Stoler på legen

Mange av oss er likegyldige til det som står i pakningsvedlegget. Vi stoler på legen som har vurdert vår tilstand, og som har skrevet ut resepten på medikamentet. Legen har rolle som fortolker, veileder og muntlig formidler. Selv om mange av oss er godt informerte når vi kommer til konsultasjonen, har vi tillit til at profesjonelle helsearbeidere gir oss ekspertråd som vi kan stole på.  

Det er først når noe står på spill at vi stiller ekstraordinære spørsmål til risikoen ved bruk av medikamentet. En gravid kvinne vil trolig være mer varsom med bruk av medikamenter fordi hun er redd for virkningen på fosteret, og vil lese pakningsvedlegg grundig for å sjekke om det medfører risiko. 

Vanskelig for folk flest

For folk flest er det vanskelig å fortolke det som står i pakningsvedlegget, å vurdere det opp mot sin tilstand og å ta forholdsregler.  

Å være ”health literate” (for anledningen oversatt som helsekyndig) betyr å kunne lese, tolke, forstå og bruke medikamentene riktig etter angivelsene. Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Sidney, Don Nutbeam, skiller mellom tre nivå av helsekyndighet.

Grunnleggende funksjonell kyndighet er for eksempel å kunne lese pakningsvedlegg og informasjonsbrosjyrer, forstå instruksene eller opplæringen i det å leve med din helsetilstand i hverdagslivet. 

Kommunikativ og interaksjonell kyndighet bygger på funksjonell kyndighet, men handler også om evnen til å kommunisere, fortolke og evaluere informasjonen, og å handle hensiktsmessig innenfor sin tilstand og kontekst. Det betyr for eksempel at du stiller spørsmål til legens råd, innhenter annen informasjon eller bruker informasjonen i andre sammenhenger.

Det høyeste nivået av helsekyndighet er den kritisk kyndigheten. Dette er evnen til å vurdere den funksjonelle og interaksjonelle kunnskapen på et overordnet nivå. Du bruker informasjonen for å få kontroll over tilstanden i ulike situasjoner, for eksempel gjennom påvirkning slik at samfunnet legger bedre til rette for personer med samme helsetilstand. Dess bedre helsekyndighet, dess større personlig myndiggjøring. 

Det å være e-helsekyndig er, ifølge de kanadiske psykologene Cameron D. Norman og Harvey Skinner, enda mer komplekst, fordi det angår også mestring og forståelse av teknologier. I tillegg kommer forståelse av fagterminologi, hvor man kan finne informasjonen og hva slags informasjon man står ovenfor.

Menneskelig å feile

Det er stor variasjon i befolkningen når det gjelder helsekyndighet og e-helsekyndighet. Mange grupper, for eksempel barn, eldre og syke, eller mennesker som lever under sterkt press, kan ha problemer med å tilegne seg og få oversikt over relevant helseinformasjon. Mennesker med annet morsmål enn språket som er brukt på pakningsvedlegget vil ha problemer på det grunnleggende funksjonelle helsekyndighetsnivået, og må stole på råd fra andre. Også personer med høy utdanning og avansert lese-og skrivekyndighet på eget fagområde, kan ha problemer med å tilegne seg spesialisert helseinformasjon. Det er menneskelig å feile ved lesing av pakningsvedlegg. Helsepersonell har derfor en viktig rolle, og et stort ansvar, som fortolkere og formidlere av helseinformasjonen. Det kan imidlertid lett oppstå uklarhet om det er helsepersonellet eller brukeren som har ansvaret i tilfeller av feil-lesning og feil-tolkning av pakningsvedlegg/ preparatomtaler.

For den alminnelige bruker kan det å forstå et pakningsvedlegg være kompleks øvelse, og vi velger derfor heller å stole på helsepersonells anbefalinger. Feilmedisinering er et folkehelseproblem. Helsemyndighetene har et betydelig ansvar for å sikre at pakningsvedlegg er forståelige for brukerne, slik at vi kan gjøre selvstendige vurderinger om bruken av legemiddel. Det bør settes inn ressurser for å undersøke om eksisterende tekster er forståelige. God helseinformasjon er ikke bare myndiggjørende for brukerne, men kan også bidra til å redde liv. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.