Skiskytings-VM nærmer seg og det inviteres til folkefest i Holmenkollen og i byen. Hva slags idrettsfolkefest er det snakk om, hva er suksessfaktorene; og blindsporene?

Programmet for det kommende VM inneholder en ny programpost, afterski i publikumsområdet i Holmenkollen etter konkurransene. Hva slags kulturtilbud er dette og hvordan tenker arrangørene at dette skal passe inn i den norske skifolkefesttradisjonen?

Den store folkefesten

Den største folkefesten i Norge er den årlige nasjonaldagsfeiringen og idealer og trekk fra denne vårfesten ser også ut til å prege våre forstillinger om vinteridrettsfester. Det skal være en fest for alle aldre og en fest som flest mulig har tilgang til.

Holmenkolldagen er blitt kalt vår andre nasjonaldag og flagg og andre nasjonale symbol har en sentral plass i festen. Det har lenge eksistert en forestilling om at nordmenn, gjennom sitt forhold til snø og vinter, har spesielle forutsetninger for å lage vinterfolkefest. Under Lillehammer OL 1994 ble disse forestillingene bekreftet og forsterket. Internasjonal media tegnet et bilde av Norge som stedet for en eksotisk vinterfolkefest og arrangører av The best game ever.

Lillehammer 1994 ble et begrep for ettertiden og en drøm om hvordan vi kan lage vinterfest for verden.

Ski-VM i 2011

En studie av folkefesten under Ski-VM 2011, et arrangement som ser ut til å ha lagt mange føringer på det kommende VM , kan gi oss noen holdepunkter for å forstå folkefestens arkitektur.

Da festen i 2011 skulle arrangeres i Oslo, ble det en anledning til å realisere OL-drømmen på nytt. SkiVM 2011 ble en enorm folkefest og etablerte en ny tradisjon som har påvirket senere vinterfester i Oslo, og nå det kommende skiskytter-VM. La oss se nærmere på noen av de arkitektoniske grepene som preget VM-2011.

Skifest midt i byen. Holmenkollen er spesiell som skiarena ved at den ligger i en storby med kort avstand til sentrum. I 2011 fremhevet man denne nærheten ved utforming av løypetraseene og kameraplasseringer som viste utøverne med byen i bakgrunnen. Festen ble også integrert i byen ved at store publikumsarrangementer foregikk i sentrum. Universitetsplassen ble etablert som folkefestarena med åpningsseremoni, medaljeseremonier og kulturarrangementer og en 80 meter lang catwalk som la til rette for mer spontan utfoldelse og nærmere kontakt mellom publikum og idrettsheltene. Slik oppsto konseptet games in the city som senere ble brukt som logo for lanseringen av OL i Oslo.

Gratisarenaer. En terskel som kan begrense deltagelse i folkefesten er avstanden til festarenaen. En annen er billettprisene. På seremoniarenaen i sentrum under 2011-VM var begge disse barrierene fjernet og dette ble den største festarenaen med 650 000 besøk mot 270 000 solgte billetter til konkurransearenaen.

Familiefesten. Et annet typisk trekk ved 2011-konseptet var å lansere det som en fest for hele familien og gi barna en sentral rolle i festen. Her er det mye som minner om 17.mai folkefesten. Innmarsjen under åpningsseremonien kunne beskrives som et omvendt 17.mai-tog der skolebarn marsjerte sammen med utøverne fra Slottsplassen og til Universitetsplassen.

I programmet og reklamen for Skiskytter-VM kjenner vi igjen mye av suksessoppskriften fra 2011. Det skal bli games in the city gjennom medaljeseremonier, konserter og andre gratisarrangmenter på Universitetsplassen der catwalken skal gjenoppbygges.

Barn skal være maskoter og følge utøverne på scenen under medaljeseremoniene. 5000 skolebarn skal inviteres og det blir skiskytterlandsby i Spikersuppa der barn skal få prøve skyting med lasergevær.

Afterski og folkefest

Ifølge en afterski-ekspert i Aftenpostens reportasje er en vellykket afterski en ølfest med høy allsangfaktor. En forsmak på hvordan dette kan fungere fikk vi under årets verdenscuphelg i Kollen der det ble invitert til «afterski» på konkurransearenaen både under og etter konkurransen. Resultatene fra Holmenkollen var i følge avisen «en fyllefest uten kontroll» der Ruter kunne melde om at de måtte ta seg av mange berusede personer og foreldre syntes det var ubehagelig av hensyn til barna. Arrangørene og Skiforeningen beklager i ettertid for dårlig vakthold og sikring, men «lover afterski også til neste år».

Alkohol i tilknytning til idrettsarrangmenter er selvsagt ikke noe nytt fenomen. Langs løypene ute i marka er det ingen restriksjoner på drikking. På pulikumsområdet inne på bilettarenaen er det derimot ikke tillatt å ta med eller nyte alkohol, unntaket gjelder servering av alkohol på avgrensede områder som barn og ungdom ikke har tilgang til. Erfaringene tyder på at denne avgrensingen ikke er så enkel og at afterskitilbudet  fort vil prege folkefesten også for de som ikke ønsker dette tilbudet.

En skifolkefest i Kollen er en kollektiv opplevelse som starter på trikken til konkurransearenaen, fortsetter på tribunene og avsluttes på hjemreisen og under seiers-seremonifesten i sentrum. Dersom man ønsker å opprettholde store idrettsarrangementer som familiefolkefester må alkoholbruk ikke få sette preg på de åpne publikumsarenaene. Dette er også viktig om idrettsfester skal kunne virke integrerende i et stadig mer flerkulturelt Norge. Her handler det også om arrangørenes troverdighet.

Idretten markedsfører seg selv som en folkebevegelse som fremmer viktige verdier som helse, fellesskap og integrering. Gjennom å alliere seg med afterski-kulturen bidrar arrangørene til å koble idrett og alkohol, og skaper oppfatninger om alkohol som en naturlig del av en folkefest. Det er synd for idrettsfester er et sted der både store og små kan bli rusa på opplevelser uten alkohol.