Under andre verdenskrig ble mennesker i konsentrasjonsleirer torturert, ofte med døden til følge, i en rekke grusomme medisinske eksperimenter til fordel for vitenskapelig kunnskap.

Dette førte til en global konsensus om at slike overgrep på menneskerettigheter aldri skal gjenta seg, og at eksperimentell forskning på mennesker må være strengt kontrollert i forhold til både vitenskapelige og etiske aspekter.

I 1964 ble Helsinkideklarasjonen undertegnet av alle medlemmer av World Medical Association. Den sier at «Medisinsk forskning som omfatter mennesker må være i overenstemmelse med […] tilstrekkelig laboratorium- og dyreforsøk».

Dette dokumentet, dog redigert, fungerer fortsatt i dag som det styrende dokument om etiske prinsipper for leger som er involvert i medisinsk forskning.

Som resultat av dette, er det generelt ikke tillatt å teste nye medisiner på mennesker før de har blitt testet på dyr.

Fra mus til menn

Grunnen til at pattedyr ofte er brukt i forsøkene er at de har mange likhetstrekk med mennesker, selv om de ser veldig annerledes ut ved første øyekast.

For eksempel deler mus 97 prosent av genene sine med mennesker, noe som gjør dem egnet for grunnforskning.

Et annet eksempel er griser, som har hjerte i samme størrelse og struktur som mennesker, og dermed ofte brukes i kardiovaskulær forskning.

Selvfølgelig er det ingen modell som er en perfekt match for mennesker, men likevel brukes bestemte dyr til å besvare konkrete problemstillinger.

En lang liste med livreddende forskning

Kunnskapen som stammer fra dyreforsøk har bragt medisinsk vitenskap dit den er i dag.

For eksempel var diabetes en gang en svært fryktet sykdom, som i de fleste tilfeller førte til døden. Dette endret seg da insulin ble oppdaget i det 20. århundre. Det hele startet da bukspyttkjertelen ble fjernet fra en hund, og forskerne fant at denne hunden utviklet diabetes.

Steg for steg, oppdaget forskerne at spesifikke celler i bukspyttkjertelen produserte et stoff som regulerer blodsukkeret. De fortsatte forskningen ved å gi en diabetisk hund gjentatte injeksjoner av moste bukspyttkjertelceller fra en frisk hund, og resultatet var symptomlindring hos den diabetiske hunden.

Til syvende og sist førte dyreforsøk til isolering av insulin fra storfe, noe som har reddet livet til millioner av diabetespasienter over hele verden.

Takket være videre forskning, er i dag dette dyreinsulinet erstattet av syntetisk produsert insulin.

Oppdagelsen av insulin er bare ett eksempel, men dyreforsøk har ført til mange nye behandlinger, utvikling av kirurgiske teknikker og utstyr som MR-skannere. Disse fremskrittene, sammen med endrete livsstilsfaktorer, fører til at mennesker i dag lever lenger.

Det finnes alternativer

Forskere har utviklet alternativer til dyreforsøk som kan erstatte deler av de nødvendige trinnene i legemiddelutvikling.

Eksempelvis er det nylig utviklet en 3D-modell av human lunge som kan erstatte inhalasjonsstudier hos dyr. I denne modellen blir humane lungeceller dyrket i en dyrkningsskål, og disse cellene oppfører seg som lungeceller i menneskekroppen. Denne modellen gjør det mulig å studere effekter av gasser og fordampbare stoffer på lungeceller uten å bruke dyr.

Et annet eksempel er evnen til å dyrke humane stamceller til pulserende hjerteceller. Når medisiner blir gitt til disse cellene kan forskerne se om dette forstyrrer den rytmiske sammentrekningen av hjerteceller. Disse forstyrrelsene er en god indikasjon på om hjertearytmier kan forventes når mennesker blir behandlet med disse medikamentene.

… men fortsatt med begrensninger

Dessverre er det imidlertid ikke alle dyreforsøk som kan erstattes av dyrefrie eksperimenter.

En av grunnene er at det ikke finnes alternative metoder som kan etterligne hele menneskekroppen. Det er, for eksempel, umulig å studere hvordan kreft sprer seg fra en del av kroppen til en annen med dagens alternative modeller.

For å studere en hvilken som helst prosess som omfatter mer enn ett organ kreves det bruk av dyr, siden samspillet som foregår mellom forskjellige organer er meget komplekst. Hittil er det umulig å gjenskape dette i en cellekulturskål.

Forskere må følge strenge regler

Helsinkideklarasjonen sier også at “velferden til dyr som brukes i forskning må respekteres”. I Norge er Mattilsynet den forvaltningsmyndighet som er ansvarlig for bruken av forsøksdyr.

Forskere som ønsker å utføre dyreforsøk må skrive et lengre dokument om formålet med studien, nytten av den for offentligheten og det vitenskapelige miljøet, samt nøyaktige eksperimentelle detaljer (antall dyr, behandlinger med mer), nivået på forventet ubehag for hver planlagt handling og maksimal tillatt skade på dyr, også kalt humane endepunkter.

Mattilsynet vurderer om ubehag for dyrene oppveier bidrag til det offentlige og til vitenskapen.

Forpliktet til å se på alternativer

En sentral del av søknaden til Mattilsynet er: «erstatte, redusere og raffinere».

Ved å beskrive hver av disse, må forskerene vise på hvilken måte de har sett på alternativer som de tidligere beskrevne cellekulturmodeller (erstatte), hvordan å minske antall dyr (redusere), og hvordan best mulig omsorg er oppnådd med minimalt ubehag ved å bruke for eksempel smertestillende medikamenter eller bedøvelse (raffinering).

I tillegg til å sørge for at dyrene lider så lite som mulig, blir alle dyrene nøye overvåket gjennom hele studien.

Når et dyr har nådd et humant endepunkt, vil dyret avlives umiddelbart for å hindre ytterligere ubehag. I praksis betyr dette at forskeren må sjekke sine forsøksdyr ofte, selv om det er sent på kvelden eller i løpet av helgen.

Det uunngåelige dilemma

Foreninger som Hjerteforeningen eller Kreftforeningen som finansierer forskning har et dilemma. På den ene siden er bidrag fra allmennheten avgjørende for å kunne finansiere pågående og ny forskning, mens på den andre side ønsker allmennheten ofte dyrefrie eksperimenter.

I 2014 ble et prosjekt støttet av den nederlandske Hjerteforeningen, hvor hunder skulle blitt brukt til å teste en forbedret pacemaker-modell, ikke gjennomført på grunn av stort press fra den nederlandske allemennheten.

I tillegg til at prosjektet ble stanset, mistet Hjerteforeningen givere ettersom det ble offentliggjort at de støtter dyreforsøk.

En mer gjennomsiktig politikk fra stiftelser angående dyreforsøk kan bidra til en bedre forståelse fra allmennheten.

Bruke eller ikke

Situasjonen i Nederland påpeker det vanskelige spørsmålet vi alltid vil stå overfor: Er det lov å la dyr lide for å forbedre vår egen helse og livskvalitet?

Utnytting av dyr, uavhengig av om vi utnytter dem for pelsen, kjøttet eller melken, eller i medisinsk forskning, er til syvende og sist et spørsmål om etikk.

Det er ingen tvil om at arbeidet med å redusere bruken av dyr i forskning er noe som fortsatt må stå i fokus. Forhåpentlig vil vi være i stand til å finne fullverdige alternativer til dyreforsøk for alle typer forskning.

Men før vi kommer til det stadiet, er den medisinske utviklingen ikke mulig uten å bruke dyr.