I 2011 fikk hule eiker status som utvalgt naturtype i Norge, fordi de har et usedvanlig rikt mangfold av tilknyttede arter av insekter, sopp og lav. Mange av disse er arter som kun lever der, og et hundretalls arter i eika har i dag status som truet eller nær truet på den norske rødlisten over utrydningstruete arter.

Vi må følge mer med på sårbare arter

Kronikk:

Arter forsvinner i høyt tempo og vi vet alt lite om hvilke virkemidler som faktisk funker i Naturmangfoldloven.

28.11 2014 15:37

På et internasjonalt toppmøte om naturmangfold i Sør-Korea nylig ble verdens ledere enige om å doble den økonomiske innsatsen for å ta vare på naturmangfoldet.

Men hvordan skal vi bruke denne innsatsen for å få mest mulig igjen for pengene?

Svaret på det spørsmålet kan vi bare få gjennom systematisk datainnsamling over lengre tid.

Ny lov for naturmangfold

Et viktig verktøy er Naturmangfoldloven fra 2009, som har nye virkemidler for å sikre sårbar natur. To av disse er Prioriterte arter og Utvalgte naturtyper. En prioritert art er fredet og det er forbudt å skade eller ødelegge arten. Også levestedene skal beskyttes. Tre blomster, tre insekter og to fugler, til sammen åtte arter, har til nå fått sin egen forskrift som prioriterte arter.

Også naturtyper som er særlig viktig for det biologiske mangfoldet kan få en spesiell status i lovverket: De kan bli utvalgte naturtyper. Da må alle ta spesielle hensyn til naturtypen, enten det gjelder forvaltning eller privat virksomhet. Slåttemark og -myr, kalklindeskog, kalksjøer og hule eiker, til sammen fem naturtyper, har blitt utvalgt så langt.

Flere av disse artene og naturtypene trenger aktiv skjøtsel og forvaltning, og grunneiere og andre kan søke om tilskudd for å gjennomføre skjøtselstiltak.

Og virkemidlene prioritert art og utvalgt naturtype og tilskuddene som følger dem ser lovende ut på papiret. Men virker de i praksis? Har de en positiv effekt på artenes og naturtypenes forekomster og økologiske tilstand? Det vet vi i grunnen svært lite om. Dels fordi virkemidlene er nye, men også fordi vi ikke følger særlig godt med på hva som skjer.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen og Stortinget har vært kritiske til tilskuddsordningen. De påpeker at det er umulig å si om tilskuddene til skjøtsel av prioriterte arter og utvalgte naturtyper er innrettet på en effektiv og målrettet måte. Den finnes ingen evaluering av de økologiske effektene av tilskuddsordningene.

Med dette som bakteppe tok Klima- og miljødepartementet i april initiativ til en evaluering av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven.

Et konsulentbyrå brukte spørreundersøkelser til å samle erfaringer om naturmangfoldloven fra et bredt utvalg av forvaltere på ulike forvaltningsnivåer. Mange av de spurte mener at prioriterte arter og utvalgte naturtyper har gitt en positiv effekt for artene og naturtypene, gjennom økt oppmerksomhet og igangsatte tiltak.

Men evalueringsbyrået understreker at det ennå ikke finnes data for å objektivt vurdere om utvelgelse til utvalgt naturtype og prioritert art har ført til bedre tilstander, eller om skjøtselstiltak som er satt i gang, virker.

Her på langsiktig datainnsamling og målrettet naturovervåking komme inn.

Systematisk overvåking er nøkkelen

Vi har allerede mange godt etablerte overvåkingsprogrammer for norsk natur – vi har overvåking av hjortevilt, rovdyr, laks og skog, som er vanlige og økonomisk viktige arter og naturtyper.

Men om vi skal finne ut om Naturmangfoldlovens nye virkemidler for sårbar natur faktisk fungerer, må vi få på plass langsiktig overvåking for de prioriterte artene og de utvalgte naturtypene. Denne overvåkingen må også fange opp skjøtselstiltakene som gjøres, slik at vi om noen år kan vurdere om skjøtselen virker slik vi ønsker.

Å samle data over tid gir oss et viktig verktøy til å ta beslutninger på riktig grunnlag.  Dette er nettopp slike data som etterspørres av Riksrevisjonen og i evalueringen av naturmangfoldloven.

I møte med dagens tap av arter og leveområder er det viktig å handle, og forvaltningen må bruke tiltak og virkemidler effektivt.  For å vite hva som er effektivt må vi få på plass systematisk og langsiktig, målrettet datainnsamling for sårbar natur.

Bare slik kan vi få kunnskap som viser om utviklingen for artene og deres leveområder går riktig vei. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

ARKO-prosjektet og overvåking av hule eiker

I ARKO-prosjektet arbeider forskerne med natur som har spesielt mange truede og unike arter, såkalte hotspot-habitater. To av naturtypene de arbeider med har fått status som utvalgt naturtype; kalklindeskog og hule eiker.

Forskerne har laget nasjonale overvåkingsopplegg for disse naturtypene, og startet på jobben med en langsiktig oppfølging. Denne forskningsbaserte datainnsamlingen har de gjennomført med pengestøtte fra et spleiselag av departementer.

I 2012 startet forskere ved NMBU en nasjonal overvåking av hule eiker, og fram til 2016 skal de oppsøke 500 steder i Norge hvor det kan finnes hul eik. Basert på undersøkelsene vil de kunne gi et anslag på hvor mange hule eiker vi har i Norge.

I et nytt forskningsarbeid har forskergruppeen samlet inn 24 000 biller over fem år, fra et 50-talls hule eiker.

Hva betyr skjøtsel?

I kulturlandskapssammenheng pleier skjøtsel å defineres som tiltak som blir gjennomført jevnlig, ofte årlig, for å opprettholde en ønsket tilstand i en kulturmarkstype, for et kulturminne eller i landskapet.

Hva skjøtsel i praksis betyr vil derfor variere både med naturforhold, lokale tradisjoner i driftsformer, hva som skal skjøttes og hva en ønsker oppnå med skjøtselen.

Kilde: Bioforsk

Emneord