Hvordan unngår vi å utrydde sårbare arter og naturtyper? spør kronikkforfatteren. Her fra Ekebergskrenten i Oslo, som er et av de stedene i Oslo med mest biologisk mangfold.

Eksperter fra hele verden skal sikre biomangfoldet

Kronikk:

Naturpanelet ligner på klimapanelet, men har biomangfold og naturgoder som kampsak. Det skal sikre at vi fortsatt kan leve av naturen vår, skriver Gunnar Austrheim i denne kronikken.

16.10 2014 05:00

Vi lever i en verden der presset på biomangfold og andre naturgoder er økende.

I 2005 konkluderte en stor gruppe av ledende vitenskapelige eksperter med at to tredjedeler av verdens naturtyper har en negativ utvikling.

Den viktigste drivkraften bak disse negative endringene er arealbruk: Vi endrer og ødelegger natur, utrydder arter og høster for mye av det som skulle være fornybare ressurser.

Mennesker påvirker naturen

Vi vet alle at naturen er en forutsetning for grunnleggende naturgoder som gir oss livskvalitet og velferd. Men hvor går grensen for hva som vil være forsvarlig bruk av skog, jord, sjø, ferskvann, fisk og vilt? Og hvordan unngår vi å utrydde sårbare arter og naturtyper?

Her er det viktig å finne ut av hvilke konsekvenser endringer i naturen har på vår livskvalitet og velferd og hva vi kan gjøre politisk, sosialt, økonomisk og teknologisk for å minske presset på biomangfold og naturgoder.

Konklusjonen fra ekspertgruppen i 2005 var en vekker for politikere og andre beslutningstakere og førte til flere konkrete tiltak rettet mot spesielt truede naturtyper.

Men vurderingen hadde likevel sine klare begrensninger: Den ble gjort på et overordnet globalt nivå, og pekte i liten grad på problemer som var spesifikke for bestemte regioner og de enkelte land. Kunnskapsgrunnlaget var også begrenset.   

Naturpanelet – et internasjonalt initiativ

Gjennom Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES) startes nå en ny prosess der eksperter fra hele verden skal gjennomføre en oppdatert vurdering av kunnskap om hvordan mennesker endrer og ødelegger natur, og hvilke konsekvenser dette har for vår velferd.

Et sentralt mandat er å se på hvordan vi, gjennom politiske vedtak, kan få en mer bærekraftig forvaltning av natur som sikrer naturgoder og velferd også i fremtiden.

Naturpanelet er en mellomstatlig plattform, etablert i 2012 etter modell av Klimapanelet. Gjennom sine nå 121 medlemsland vil Naturpanelet gjøre regionale og delregionale vurderinger der for eksempel Europa og Sentral-Asia er definert som en hovedregion, mens land i Vest- og Sentral-Europa danner en underregion.

I høst startet arbeidet med å definere arbeidsplanen for disse vurderingene, der en tverrfaglig ekspertgruppe har gitt sekretariatet i Naturpanelet sine anbefalinger for hvilke spørsmål den neste gruppen av eksperter skal besvare.

Under forutsetning av at Naturpanelets medlemsland godkjenner denne planen på neste plenumsmøte i januar 2015, vil cirka 180 eksperter fra hver av de fire hovedregionene bli invitert til å starte hovedjobben.  Eksisterende kunnskap skal sammenstilles for politikere og andre beslutningstakere på alle nivå gjennom en treårig prosess.

Hva vet vi om naturgoder i Norge?

Norge oppleves av mange som annerledeslandet også når det gjelder naturgoder. Vi har vokst opp med grunnleggende goder som rein luft og godt drikkevann, vi har tilgang på grønne områder og kan nyte fornybare ressurser fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og akvakultur.

Press på biomangfold og naturgoder skaper sjelden de store overskriftene. Arealbruksendringene havner som små plansaker på kontorpulten til byråkrater og politikere på kommune eller fylkesnivå.

Det er likevel prinsipielle spørsmål og etiske dilemmaer som ligger bak hver en liten omregulering av natur, og ofte peker små lokale endringer på større samfunnstrender. Djevelen finnes i detaljene.

Vi ser flere tydelige trender i Norge:

  1. Urbanisering og ødeleggelse av natur- og landbruksområder i bynære områder er en daglig utfordring for politikere i store og små norske byer.
  2. Utnytting av fornybare ressurser som grønn energi (vindmøller, vannkraft og bioenergi), drikkevann, jord- og skogbruksprodukter, viltressurser, vill og kultivert fisk har kostnader for miljøet og vår velferd på sikt.
  3. Opphør av jordbruk med tap av kulturlandskap nevnes ofte som et problem i marginale områder for jordbruksproduksjon.

Noen av våre rikeste naturområder ligger nettopp i nærheten av der folk ønsker å bo, og i Europa forsvinner daglig 1500 hektar med god landbruksjord til byutvikling.

Mye av vår velstand i Vest-Europa er dessuten basert på ressurser som produseres av andre, slik at vårt økologiske fotavtrykk er større enn det vi ser gjennom naturforringelse i eget land.

Kunnskap om naturgoder sikrer velferd

Politisk handling som kan stoppe tap av naturgoder i Norge forutsetter at man bygger kunnskap på nasjonalt nivå. Spørsmålene er mange.

Hva er status og trender for norske økosystemer og hvilke goder gir de samfunnet? Hvilke drivkrefter skaper endringene og hvordan påvirker de vår velferd?  Hvordan oppfatter folk flest naturgoder, hvordan verdsettes de?

Og i et mer globalt perspektiv: hvilke naturgoder er vi avhengige av å importere? Hvordan kan vi redusere våre økologiske foravtrykk i andre deler av verden?

Stiller krav til myndigheter og forskerne

Naturpanelet ble etablert med sterk støtte fra norsk hold. Norske myndigheter bør nå gripe anledningen til å få gjennomført en vurdering av status for biomangfold og naturgoder i Norge slik at dette også kan støtte opp om de regionale vurderingene som vil bli gjennomført i regi av Naturpanelet.

Ny kunnskap forutsetter også at forskerne faktisk svarer på spørsmålene som stilles. Utfordringene fra Naturpanelet er sammensatte og krever bidrag fra fler- og tverrfaglige forskningsmiljøer.

Her må naturvitere synligjøre samfunnsrelevansen av den forskningen som bedrives. Samfunnsvitere og humaniora, teknologer og økonomer må ta objektiv kunnskap om tap av biomangfold og naturgoder på alvor og bidra til at sosiale, økonomiske og tekniske løsninger sikrer naturgoder og fremtidig velferd. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.