Kronikk: Språk må inn i arbeidet mot radikalisering

Regjeringen vil ha en ny handlingsplan for å forebygge ekstremisme og radikalisering. Den bør inkludere mer tverrfaglig forskning, skriver Anne Birgitta Nilsen i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Terrorangrepet i New York 11. september 2001. (Foto: Wikimedia Commons)

Politihøgskolens rapport fra 2013 viser at det er mange huller som bør fylles i kunnskapen om ekstremisme og radikalisering.

Men det dreier seg ikke bare om store hull i kunnskapen, forskningen har i all hovedsak bare vært samfunnsvitenskapelig. I den grad det finnes andre perspektiver, har de ikke vært inkludert.

Mer forskning på språk og tale

Det er behov for å utvide forskningsfeltet til også å inkludere andre forskningstradisjoner.

Forskning på språk og tale kan for eksempel bidra til forstå hva som egger unge mennesker til ekstreme holdninger og oppfatninger. En slik lingvistisk tilnærming til ekstremisme og radikalisering kan være med på å belyse hva det er som inspirerer noen veldig få til å begå terrorhandlinger.

I lingvistiske tilnærminger kan hatretorikk være et utgangspunkt. Denne spesielle sjangeren har vist seg å spille en viktig rolle for samholdet i miljøer der radikaliseringsprosessene får fotfeste. I slike politiske og religiøse fellesskap blir unge mennesker ofte ledet til å oppta vrangbilder av virkeligheten gjennom egenartede språklige virkemidler.

Som retorisk sjanger er hatretorikk utviklet, og videreutvikles stadig, blant sine brukere, for å oppnå en bestemt effekt i visse sosiale miljøer. Hatretorikkens funksjon handler om å fylle et behov for å umenneskeliggjøre en gruppe mennesker, forsterke sosiale skillelinjer eller inspirere til terrorisme. Til dette formål utnyttes konspirasjonsteorier.

Konspirasjonsteorier er utbredt

Blant muslimske ekstremister dyrkes konspirasjonsteorien om korstoget. Blant høyreekstreme råder konspirasjonsteorien om Eurabia. Sammensvergelsene skal gå ut på at en folkegruppe sniker seg inn på en annen gruppe for å utrydde dem eller deres kultur og religion. Lingvistiske analyser viser at konspirasjonsteoriene fremmes ved hjelp av språklige virkemidler som usannheter, overdrivelser, gjentakelser og metaforer, som støtter opp under det spesielle verdenssynet teorien fremmer.

Konspirasjonsteorien om korstoget hevder at USA og deres allierte, korsfarerne, fører et korstog mot islam og muslimene, og at dette korstoget hjelpes fram av de ulike muslimske landenes myndigheter. Den fremste eksponenten for denne teorien var al-Qaidas tidligere leder Osama bin Laden. Konspirasjonsteorien rundt korstoget er noe av forklaringen på slagkraften i Osama bin Ladens taler. Al-Qaidas ideologer diskuterer den alvorlige trusselen snik-korsfarerne utgjør for hele verdens muslimer.

Likheter mellom teorier om korstoget og Eurabia

Konspirasjonsteorien om korstoget har mange paralleller til Eurabia, som hevder at det pågår en muslimsk kolonialisering av Europa gjennom familiegjenforening og stor barneproduksjon. Muslimene har tatt sikte på å ødelegge den vestlige sivilisasjon for å realisere et islamistisk styre basert på en bokstavtro fortolkning av sharia, og slik gjenopprette et slags forhistorisk kalifat.

I henhold til denne teorien er muslimene krigerske og fostrer terrorister, slik lingvistiske analyser av sammensatte tekster fra Anders Behring Breivik sitt kompendium viser. Dersom muslimer fremstår som moderate, så skjuler de sin egentlige identitet for egen vinning sin skyld. I Norge er den fremste eksponenten for Eurabia Peder Nøstvold Jensen, også kalt Fjordman.

Fiendebilder blant ekstreme muslimer og politisk høyreekstreme strider mot fornuft og veldokumentert kunnskap. Folk i Vesten er verken korsfarere eller tilhengere av en omfattende kulturell, økonomisk og militær korsfarerkampanje mot islam der målet er å utslette muslimene og islam for godt, slik al-Qaida hevder. Det er også velkjent at muslimer ikke forsøker å overta Europa, innføre islamsk lov og danne et Eurabia, slik høyreekstreme hevder.

Dramatisk hatretorikk

Hatretorikk er en gjentakende sosial aktivitet som utøves ved hjelp av språk, enten muntlig eller skriftlig, eller i sammensatte tekster, slik vi ser mye av på internett der bilder, tekst, lyd og grafikk veves sammen.

Formen er dramatisk og oppsiktsvekkende. Det er formen som særlig bidrar til å skape overbevisning hos et publikum. Hatretorikken forstørrer konflikter gjennom usannheter og overdrivelser. Ved å utnytte folks følelser, setter hatretorikken kritisk tenkning til side.

På innholdssiden er språkbrukens fremste kjennetegn ekstreme ytringer bygget på illegitime generaliseringer og mangel på nyanser. Det er altså ikke underbygd argumentasjon basert på saklighet, fornuft og streben etter sannhet som kjennetegner hatretorikken. Hatretorikken kjennetegnes av en spesiell form for patos-argumentasjon rettet mot sitt publikums negative følelser. Den søker å vekke hat, mistenksomhet, mistillit, vemmelse og frykt overfor utvalgte grupper.

Gjennom følelsesappeller sikter hatretorikken mot et bredt ukritisk publikum, som kan la seg rive med og videreføre negative forestillinger. Et publikum som ikke har tilstrekkelig kunnskap for å gjennomskue hatretorikkens virkemidler, eller som ikke vil, fordi retorikken passer godt til deres verdenssyn.

Sammenheng mellom språk og handling

I miljøer hvor politisk eller religiøs ekstremisme dominerer, er hatretorikkens innhold bygget på konspirasjonsteorier der store grupper mennesker blir satt opp mot hverandre. Det skapes forventninger om onde handlinger. Disse forventede handlingene kan fortolkes som at man gjør best i å forsvare seg, som en indirekte oppfordring.

I fiendebildene er det en indirekte sammenheng mellom språk og handling. Hatretorikken egger opp negative følelser, og i kombinasjon med en konspirasjonsteori gir den spesielle individer muligheter for å innta en etterlengtet helterolle, slik vi så Anders Behring Breivik gjorde.

Den norske terroristen gikk inn for å redde oss alle sammen fra det han oppfattet som et multikulturelt uføre skapt av Arbeiderpartiet.

Terroristen bak 9/11

Khaled Sheikh Muhammad er den antatte hovedhjernen bak terrorhandlingen 11. september 2001, som drepte nesten 3000 mennesker.

Bombeaksjonen var et ledd i et større prosjekt hvis målsetning er å redde muslimene fra amerikanerne og deres allierte. Med sine storhetstanker og sitt virkelighetsfjerne selvbilde er ikke Breivik helt ulik Khaled.

I Khaleds opprinnelige plan for 11. september skulle han selv spille hovedrollen i aksjonen: Han skulle kapre det tiende flyet, og lande det ved en amerikansk flyplass etter å ha varslet mediene. Så skulle han stige ut foran pressen og holde en kraftfull politisk tale. Han skulle iscenesette et oppsiktsvekkende drama der han selv spilte rollen som selvutnevnt superterrorist.

Et viktig tiltak for å forebygge radikalisering og ekstremisme vil være mer forskning, som kan gi kunnskap om hvordan hatretorikken utvikler seg blant politiske og religiøse ekstremister. Både med henblikk på rekruttering og radikalisering. Ved å implementere kunnskapen i skolen, vil den kunne bidra til at færre lar seg forlede av hatretorikkens forlokkende form.

Powered by Labrador CMS