Uvitenskapelige om CO2-kretsløpet

Kronikk:Hvis ikke havet hadde tatt opp CO2, ville vi ha opplevd alvorlige konsekvenser for økosystemer og hyppigheten av eksremvær, skriver Are Olsen og Gisle Nondal i dette motinnlegget til Ole Humlum.
30.3 2012 05:00


 

Ole Humlum påstår i sitt innlegg på forskning.no 20.3 at effekten av CO2-utslipp på klimaet er basert på vitenskapelig villfarelse.

Han hevder, blant annet, at den globale temperaturen primært styres av andre faktorer enn CO2, og skriver ”At det samlet er tale om stigning av både CO2 og temperatur over hele tidsrommet 1958-2011 er derimot korrekt, men det kan på enkelt vis forklares med frigivelse av CO2 fra havene på grunn av stigende temperatur.”

Dette feilaktige utsagnet er dessverre en gjenganger i klimadebatten, og støttes verken av geokjemiske lover eller målinger.

Havet er ikke kilden!

1. Det eksisterer omfattende statistikk over regionale og globale utslipp av CO2 . Disse er basert på oversikter over energiforbruk rapportert inn av enkeltnasjoner. Disse bekrefter at det hvert år slippes ut betydelige mengder CO2 til atmosfæren som følge av bruk av fossilt brensel. Mengdene CO2 som slippes ut overstiger økningen i atmosfæren med god margin (2x).

2. Karbon finnes som tre forskjellige isotoper: 12C, 13C og 14C. Vi observerer nå en reduksjon i forholdet mellom isotopene 13C og 12C i CO2 i atmosfæren.

Fossilt brensel er bygget opp fra organisk plantemateriale og har et lavere 13C/12C forhold enn atmosfærisk CO2 fordi planter foretrekker den lette karbonisotopen 12C i fotosyntesen. Reduksjonen i forholdet mellom 13C og 12C  i atmosfæren tyder derfor på at CO2 økningen skyldes tilførsel av karbon fra fossile energikilder. Den relative andel 13C-isotoper i havet reduseres også, noe som viser at havet tar til seg menneskeskapt CO2 fra atmosfæren.

3. Flere omfattende internasjonale måleprogram (GEOSECS, WOCE/JGOFS og CLIVAR) har vist at CO2-innholdet i samtlige havområder har økt i løpet av de siste tiårene, noe som er uforenelig med at havet er kilden til CO2-økningen i atmosfæren.

Skulle havet være kilden, slik Humlum påstår, ville havet over tid få lavere CO2-innhold. Dette er vist for eksempel i Sørishavet, i Norske- og Grønlandshavet, i  Sør- og Nordatlanteren, i Stillehavet  og i det Indiske hav.

4. En sammenstilling av målinger av CO2-konsentrasjonen i havoverflaten over hele verden, har blitt benyttet til å beregne størrelsen på CO2-utvekslingen mellom hav og atmosfære. Den baserer seg på over tre millioner datapunkter og viser tydelig av havet totalt sett tar opp CO2 hvert år.

Havets opptak av CO2 hindrer alvorlige klimaendringer

Samlet viser data over bruk av fossile brensler, og målingene av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og i havet, at havet for tiden tar opp karbon tilsvarende 25 prosent av de rundt regnet 9 milliarder tonn karbon som hvert år slippes ut i form av CO2.

Siden den industrielle revolusjon har havet tatt opp 148 milliarder tonn karbon (i 2008). Dette har bidratt til å redusere økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Dersom havet ikke hadde tatt opp CO2, ville vi i dag hatt en atmosfærisk CO2-konsentrasjon på over 460 ppm i stedet for 390 ppm. Det er gjengs oppfattning at dersom vi skal unngå de mest alvorlige konsekvenser at global oppvarming, så bør CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ikke overstige 450 ppm. Ved en slik konsentrasjon øker sannsynligheten for at den globale middeltemperaturen overstiger 2 grader og dette vil kunne ha alvorlige konsekvenser for en rekke økosystemer.

Frekvensen av ekstremvær vil øke, det vil føre til at flere land blir skadelidende (altså færre lokale positive effekter av klimaendringer) og det vil kunne sette i gang irreversible prosesser som akselererer klimaendringene ytterligere. Uten havets opptak av CO2 ville vi sannsynligvis vært i dette regimet allerede.

Debatt basert på kunnskap

Det er altså hevet over enhver tvil at CO2 innholdet i havet øker og at dette skyldes at havet tar opp CO2 når innholdet i atmosfæren øker. Det er korrekt at oppvarming av havene vil redusere løseligheten av CO2, men dette vil bare bremse opptaket med omtrent 10 prosent. Det vil ikke føre til netto utslipp. 

Humlums påstand er langt fra ny, og har vært med å prege argumentasjonen til diverse organisasjoner og individer som stiller seg skeptiske til effekten av CO2 på klimaet, deriblant de såkalte Klimarealistene.

Skepsis er sunt, og udiskuterbart en av grunnsteinene i forskning. Men Humlum går likevel baklengs inn i fremtiden med dette argumentet som er så ettertrykkelig motbevist.

Vi vil gjerne ha en klimadebatt, men synes det er på høy tid at man tar den til et høyere nivå, og baserer utsagn på fagfellevurdert litteratur og tilhørende kvalitetssikrede data. Dataene som er benyttet  til å komme frem til resultatene vi refererer til er alle åpent tilgjengelige på internett.

Den siste tilveksten er SOCAT (Figur 1), Surface Ocean CO2 Atlas, en samling av mer enn 6 millioner målinger av konsentrasjonen av CO2 i overflatehavet. Dette gjør alle som vil i stand til å etterprøve resultatene i fagfellevurdert forskning .


Dette oversiktsbilde viser CO2-konsentrasjonen i de forskjellige havområdene. Jo varmere farger, jo mer karbondioksid er det i vannet. (Grafikk: SOCAT)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Referanser

 Litteratur

Bakker, D., B. Pfeil, A. Olsen et al., 2012, Global data products help assess changes to ocean carbon sink, EOS, 93, 125-126

Olsen, A. et al., 2006, Magnitude and origin of the anthropogenic CO2 increase and 13C Suess effect in the Nordic seas since 1981, Global Biogeochemical Cycles, 20, GB 3027, doi:10.1029/2005GB002669.

Olsen, A. & U. Ninnemann, 2010, Large 13C gradients in the preindustrial North Atlantic revealed, Science, 330, 658-659.

Peters, G. P., G. Marland, C. Le Quéré, T. Boden, J. G. Canadell & M. R. Raupach, 2012, Rapid growth in CO2 emissions after the 2008-2009 global financial crisis, Nature Climate Change, 2, 2-4.

Plattner, G. K., F. Joos, T. F. Stocker and O. Marchal, 2001, Feedback mechanisms and sensitivities of ocean carbon uptake under global warming, Tellus, 53B, 564-592.

Sabine, C. et al., 1999, Anthropogenic CO2 inventory of the Indian Ocean, Global Biogeochemical Cycles, 13, 179-198.

Sabine, C. et al, 2008, Decadal changes in Pacific carbon, Journal of Geophysical Research, 113, C07021, doi: 10.1029/2007JC004577.

Sabine, C. & T. Tanhua, 2010, Estimation of anthropogenic CO2 inventories in the ocean, Annual Reviews of Marine Science, 2, 175-198.

Sabine, C., 2011, [Global Ocean], The global ocean carbon cycle [in ”State of the Climate in 2010”]. Bulletin of the American Meteorlogical Society, 92(6), S100-S105.

Smith, J. B. et al., 2009, Assessing dangerous climate change through and update of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) ”reasons for concern”, Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 106, 4133-4137.

Takahashi, T. et al., 2009, Climatological mean and decadal change in surface ocean pCO2, and net sea-air CO2 flux over the global oceans, Deep-Sea Research II, 56, 554-577.

van Heuven, S., M. A. C. Hoppema, O. Huhn et al, 2011, Direct observation of increasing CO2 in the Weddel Gyre along the Prime Meridian during 1973-2008, Deep Sea Research II, 58, 2613-2635.

Wanninkhof, R. et al., Detecting anthropogenic CO2 changes in the interior Atlantic Ocean between 1989-2005, Journal of Geophysical Research, 115, C11028, doi: 10.1029/2010JC006251.

Emneord