Underlige påstander om klima og temperatur, del 3

Kronikk:Ulike datasett over globale temperaturer viser det samme: oppvarmingen er reell og den fortsetter, skriver Pål Prestrud i dette debattinnlegget.
24.2 2012 05:00

Professor Richard Muller ved universitetet Berkeley i USA har vært en urokråke i den offentlige klimadebatten med sterk kritikk av kvaliteten på temperaturmålingene.

En årsak til dårlig kvalitet skulle være at målestasjonene i økende grad har blitt stående i urbane områder (urban oppvarming), noe som skulle ha påvirket målingene.

Som den gode forskeren han er, satte han seg fore for et par år siden å lage sitt eget uavhengige datasett over de globale temperaturmålingene. Et godt eksempel på hvordan forskning fungerer. Prosjektet ble kalt Berkeley Earth Surface Temperatures (BEST).

39 000 målestasjoner

BEST samlet inn temperaturdata fra 39 000 målestasjoner. Det er fem ganger flere enn de som det britiske og amerikanske meteorologiske institutt baserer seg på og utgjør 1,6 milliarder temperaturmålinger fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til i dag.

Resultatene av den omfattende statistiske behandlingen av denne store datamengden viste at temperaturkurven til BEST sammenfalt med de tre bakkebaserte globale temperaturdatasettene til NASA (GISS), det amerikanske meteorologiske institutt (NOAA NCDC) og det britiske meteorologiske institutt (HadCRUT3). 

Oppvarmingen er reell og fortsetter

Muller har slått fast at den globale oppvarmingen er reell og at den fortsetter. BEST gjorde også en analyse av urban oppvarming ved å sammenlikne alle data fra stasjoner langt fra urbane områder med data fra stasjoner som har blitt liggende i urbane områder. De fant ingen forskjeller (Wickham et al. 2012).

Tilsvarende har også de som publiserer temperaturdataene til NASA GISS gjort. Men de brukte satellitter som registrerte lys på bakken når det var mørkt til å bestemme hvor det var urbane områder. Ved å sammenlikne målestasjoner langt fra lyskildene med målestasjoner i eller like ved lyskildene kunne de teste om urban oppvarming hadde påvirket målingene. De fant heller ingen forskjeller mellom målestasjonene (Hansen et al. 2011).

Det finnes mange tilsvarende vitenskapelige studier og i den grad målestasjonene er påvirket av urban oppvarming er dette i stor grad justert for. Urban oppvarming som potensiell årsak til feil i målingene av temperatur over tid er derfor ikke lenger et aktuelt tema i forskningsmiljøene.

En kjøretur i 2007

I del 1 og 2 av disse debattinnleggene var jeg inne på den underlige framstillingen av de globale temperaturdata på nettsiden climate4you drevet av professor Ole Humlum ved Universitetet i Oslo. Når vi først er inne på underlighetene på denne nettsiden kan det være interessant å trekke fram temperaturmålingene under Ole Humlums kjøretur 27. januar 2007 fra Asker utenfor Oslo via Oslo sentrum til Skansebakken innerst i Sørkedalen, også utenfor Oslo sentrum.

Kurven finner han så interessant at han til og med presenterer den i en brosjyre utgitt av Klimarealistene (Humlum 2011).


Måling av temperatur under en kjøretur fra Asker via Oslo sentrum til Sørkedalen fra kl 0928 til kl 1014, 25.januar 2007.

Temperaturen i Oslo sentrum denne dagen var 7-9 grader høyere enn det den var i Asker og i Sørkedalen (se figuren). Uten forbehold hevder han i brosjyren at dette viser urban oppvarming - «Oslo Urban Heat Island» som det heter i figuren, altså at varme fra byen Oslo skulle ha varmet opp luften her med 7-9 grader. Humlum bruker ofte urban oppvarming som argument for å så tvil om de globale temperaturmålingene.

En telefon til Meteorologisk institutt avklarte at det denne morgenen var varmere på Tryvannshøgda i 400 meters høyde utenfor Oslo enn det var i sentrum.

Hvordan ville Humlum forklart at det var varmere på Tryvannshøgda enn i Oslo sentrum dersom han hadde kjørt dit i stedet for til Sørkedalen? Urban oppvarming kan det jo ikke ha vært ettersom Tryvannshøgda ligger langt inne i skogen.

Mildere vær i høyden

Jeg har en sterk mistanke om at Humlum først og fremst har demonstrert et helt annet fenomen enn «urban oppvarming». Det kalles inversjon.

Kald luft er tung og synker ned i gropene i terrenget på kalde vinterdager når det er klar luft og stor utstråling. Da blir det varmere i høyden. Når det kommer inn varmere luft (værskifte) hender det ofte at denne ikke klarer å blande seg med den kalde lufta i de dypeste gropene med en gang. Den blir liggende en stund. I følge meteorologer tyder mye på at dette var situasjonen denne dagen i januar.

Dette lærte jeg om i praksis av min far da jeg var 10-12 år. Han trakk meg med på skitur fra Skansebakken ofte til mine iherdige protester fordi det ofte var så kaldt der. Det er et av Oslos kjente «kuldehøl» - det er noen av dem i Asker også.

Men han overbeviste meg om at det bare var å gå på for å komme seg opp i høyden der mildere vær ventet. Som regel fikk han rett. Det underlige er at en professor i geofag ikke har tenkt på en alternativ forklaring enn urban oppvarming.

Underlig er det også å tenke seg at panelovnene, vedovnene og bilmotorene våre skulle kunne varme opp utelufta i Oslo 7-8 grader en kald vinterdag. I så fall ville det være mye mer av både penger og energi å spare på etterisolering av husene våre enn det vi har trodd til nå.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Litteratur

Hansen, J., R. Ruedy, M. Sato, and K. Lo, 2010: Global surface temperature change. Review of Geophysics 48, RG4004, doi:10.1029/2010RG000345.

Humlum, O. 2011. Urbaniseringseffekt. I: Naturen – ikke menneskene styrer klimaet. Jan-Erik Solheim (red). Brosjyre utgitt av foreningen Klimarealistene.

Muller, R. et al. 2012. Decadal Variations in the Global atmospheric Land Temperatures (under publisering).

Wickham et al. 2012. Influence of Urban Heating on the Global Temperature Land Average Using Rural Sites Identified from MODIS Classifications (under publisering).

Emneord