Ole Henrik Ellestad, Ole Humlum og Jan-Erik Solheim skriver et innlegg i Aftenposten 11.10 der de blant annet hevder det at global temperatur har flatet ut de siste 10-15 år og at vi derfor kan ta klimautviklingen med den største ro.

Vi reagerer på den lettvinte omgangen med statistiske data. Årene 2001-2010 er blant de aller varmeste i løpet av iallfall de siste hundre år, og skiller seg helt spesielt ut.

Enhver statistiker vet at en trend i et så komplisert system som klimaet ikke kan forventes å utvikle seg konstant fra år til år. Vi skulle gjerne latt oss berolige av svingende trender, av temperaturer som i en periode ikke øker så sterkt og kanskje stabiliserer seg over noen år, men dessverre vet vi fra vårt fag at det ikke er noe grunnlag for å vektlegge den slags kortsiktige endringer.

Det er fremdeles like stor grunn til å frykte at den langsiktige utvikling som våre barn og barnebarn må leve med, kan bli katastrofal om ikke noe gjøres.

Massiv forskning

Ellestad, Humlum og Solheim viser til FNs klimapanel. Det som imidlertid oversees er at det ikke kun er klimapanelet som står bak de foruroligende prognosene, men at det en massiv forskning publisert fra verdens fremste forskere som peker i samme retning.

Det er påfallende når man leser internasjonale fagtidsskrifter hvor samstemte de er i at klimaproblemene må tas alvorlig. Et eksempel er Nature-tidsskriftene som kanskje er de fremste i verden på sine felter. De inneholder stadig artikler som peker på alvoret i klimatrusselen, blant annet publiserte Nature Climate Change en artikkel 18.9 der de forklarer hvordan man over noen år kan ha en stabil temperatur selv om den underliggende trenden går mot stadig varmere klima (dette har med havenes evne til å ta opp varme).

Det er en klar enighet i internasjonale toppforskningsmiljøer om at teorien om menneskeskapte klimaforandringer i høyeste grad må tas på alvor. Det er den internasjonale forskningsfrontens samlede engasjement som gir klimaproblemet en slik tyngde. FNs klimapanel er bare en liten del av dette bildet.

Uansvarlig naivitet

Nylig (8.9) publiserte Nature en artikkel der det diskuteres om de siste årenes økende ekstremvær (svært kraftige regnskyll, flom, tørke) kan skyldes global oppvarming skapt av menneskelige utslipp.

For enkeltepisodene av ekstremvær kan man ikke si med sikkerhet at de skyldes klimaendringer, men når man får et stadig økende antall episoder bygges det gradvis opp en større bevisbyrde. Den type forskning er ikke enkel, men av den aller største betydning hvis vi går mot stadig mer variabelt og uforutsigbart vær.

Det økende CO2-innholdet i atmosfæren er et statistisk faktum. Det representerer et uhyre risikabelt eksperiment med kloden og menneskenes fremtid.

Det er selvfølgelig store usikkerheter knyttet til hvordan utviklingen vil bli fremover, men vi kan ikke bare lene oss tilbake og anta at alt går bra. Det vil være en ekstrem og uansvarlig naivitet.